Faed­re­lands­ven­nen bom­mer

Faedrelandsvennen - - MENING - CARL ERIK QVIST Søg­ne

Faed­re­lands­ven­nen skri­ver om Søg­ne-kao­set på le­der­plass 16. no­vem­ber. Spur­te Faed­re­lands­ven­nen Søg­nes ord­fø­rer hvor­for hun pos­tet på Face­bo­ok?

●●Dere var ikke var til ste­de i for­mann­skaps­mø­tet. Da had­de dere visst at det at gransk­nings­rap­por­ten enda ikke er of­fent­lig­gjort er pro­ble­ma­tisk, og at Face­bo­ok-pos­ten der­for had­de en vik­tig mi­sjon.

Bak­grun­nen var at råd­man­nen for­søk­te å stop­pe of­fent­lig­gjø­rin­gen av gransk­nin­gen han tid­li­ge­re had­de job­bet så hardt for å pres­se igjen­nom. I juni 2017 for­søk­te råd­man­nen å ut­set­te Søg­nes K3-pro­sess. Det som skjed­de har blitt be­hand­let i kom­mu­nens kon­troll­ut­valg, hos fyl­kes­man­nen og av re­vi­sjo­nen. Så kom vars­ler­sa­ken i ting­ret­ten. Så kom de røde do­ku­men­te­ne. Gransk­nin­gen, som nå straks blir kjent, er en vik­tig mile­pael i en rek­ke sto­re pro­ses­ser i Søg­ne.

Faed­re­lands­ven­nen kal­ler det dys­funk­sjo­nell le­del­se. Jeg kal­ler det nød­ven­dig opp­ryd­ding i gam­mel ukul­tur. Pro­ble­met i Søg­ne er al­le­re­de i ferd med å ram­me Nye Kris­tian­sand. Det gjør det enda vik­ti­ge­re med åpen­het, også om gransk­nings­rap­por­ten.

I da­gens re­dak­sjo­nel­le le­der frem­står det som kunn­skaps­løst når Faed­re­lands­ven­nen vel­ger å skri­ve om mikro­de­tal­jer i en sam­men­heng som om­hand­ler halv­an­net år med vik­ti­ge pro­ses­ser.

Avi­sens re­dak­tør­kol­le­gie unn­la­ter å plas­se­re te­ma­et i sin kon­tekst. mel­lom oss men­nes­ker er også av­gjø­ren­de. Er vi der i dag?

Det er nok fle­re mu­li­ge til­tak for å be­gren­se de ska­der klima­for­and­rin­ger vil gi, og sam­ti­dig vi­dere­føre og ut­vik­le en god frem­tid, men er vi men­nes­ker med våre til­syne­la­ten­de noe be­gren­se­de in­tel­li­gens og ev­ner til sam­ar­beid, i stand til å gjø­re noe ef­fek­tivt i tide? Å si at det ikke er vår skyld, at vi ikke kan gjø­re noe, la na­tu­ren gå sin gang, det ord­ner seg nok, blir litt for en­kelt og fa­ta­lis­tisk for meg. Det blir litt som å si at det ikke har noen hen­sikt å leg­ge inn elek­tri­si­tet i ny bo­lig, vi vet jo at strøm­men vil bli borte i lø­pet av vin­te­ren li­ke­vel. La oss fort­set­te med stea­rin­lys og ved­ovn. Strøm­men kom­mer som re­gel igjen.

Slik er det på et vis med klo­den og kli­ma her og. Klo­den vil nok over­le­ve, men vil vi men­nes­ker greie oss like bra? Kli­ma for­and­rer seg dras­tisk til ti­der. Vår tuk­ling med klo­dens na­tur­li­ge pro­ses­ser har ikke ak­ku­rat bed­ret den­ne si­tua­sjo­nen. Er det og noe vi kan va­ere eni­ge om? Noe så na­tur­lig som et stør­re vul­kan­ut­brudd kan ha kli­ma ef­fekt. Vil det ikke da va­ere na­tur­lig å tro at ut­slipp fra for ek­sem­pel en rek­ke kull­kraft­verk på top­pen av det­te, vil for­ster­ke ef­fek­ten av ut­brud­det? Så hva gjør vi? Plug­ger igjen vul­ka­nen?

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.