Språkn­øy­tral kom­mu­ne er mye jobb

Faedrelandsvennen - - MENING - JAN GRØNLUND Kris­tian­sand

Det ly­der flott, når til­hen­ge­re av ny­norsk kal­ler det raus­het å va­ere en språkn­øy­tral kom­mu­ne. Man må si, at ny­norsk­til­hen­ge­re er flin­ke med ord.

●●Det er lett å va­ere raus, når det gjel­der and­re enn seg selv, som blir ram­met av eks­tra hard jobb. Det er en­kelt å lese ny­norsk, som har en flott plass i skjønn­lit­te­ra­tu­ren, men det er vel­dig vans­ke­lig å skri­ve ny­norsk for nes­ten alle bort­sett fra inn­byg­ge­re på Vest­lan­det. Det er spe­si­elt kre­ven­de å skri­ve ny­norsk med man­ge tek­nis­ke ord, som blir an­vendt av ek­sem­pel­vis in­ge­ni­ør­ve­se­net, kom­mune­ad­vo­ka­ten el­ler tek­nisk sek­tor.

Det er kun 1 pro­sent av be­folk­nin­gen uten­for Vest­lan­det, som bru­ker ny­norsk. Den­ne ene pro­sent kre­ver å få all sin kor­re­spon­dan­se med kom­mu­ner på ny­norsk. Inn­byg­ge­re fra Po­len ut­gjør over en (1,2 pro­sent) pro­sent av inn­byg­ger­tal­let i Kris­tian­sand. Hvis man skal va­ere raus, da bør vel ad­mi­ni­stra­sjo­nen i kom­mu­nen skri­ve til dis­se på polsk med den­ne tanke­gang. Skrift­språk skal va­ere pre­sis som mu­lig, og da er det mest trygg å bru­ke bok­mål. Et­ter­hån­den kan det bli vel­dig mye jobb, hvis kom­mu­nen skal va­ere raus over­for alle mi­no­ri­te­ter. Alle voks­ne nord­menn kan bok­mål, og der­for er der in­gen bruk for, at ad­mi­ni­stra­sjo­nen skal skri­ve på ny­norsk.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.