Mat­kul­tur løn­ner seg!

God mat er noe av det bes­te li­vet gir oss. I til­legg kan den gode ma­ten spa­re oss for kjempe­ut­gif­ter i fram­ti­da.

Faedrelandsvennen - - MENING - ANDREAS VIESTAD

Beste­mora mi lag­de ma­ten sin sjøl. Ikke i be­tyd­nin­gen «røre ut pulve­ret i van­net» el­ler «put­te piz­za­en i ov­nen», men hun klar­te noe jeg som barn opp­fat­tet som tem­me­lig ma­gisk. Hun hen­tet inn grønn­sa­ker, kjøtt og fisk, fra bu­tik­ken, fra min beste­fars rei­ser, fra ha­gen, fra min grand­on­kels fiske­tur. Hun for­vand­let skit­ne po­te­ter, blan­ke ep­ler og slei­pe fisk til fer­di­ge ret­ter. Ma­ten var god. Ikke spek­ta­ku­la­er, ikke avan­sert el­ler fancy, men god på en måte som for meg all­tid har va­ert en måle­stokk for god mat. Og ma­ten var noe mer. Den var et sam­lings­punkt: Hele fa­mi­li­en sam­let seg rundt bor­det. Det hers­ket en egen, stil­le di­si­plin på kjøk­ke­net hen­nes. Alle ven­tet på tur, for­syn­te seg og hjalp side­man­nen.

Vi snak­ket sam­men. Det var en­kelt, og det var fint. Vi ble gla­de i god mat, og vi ble gla­de i å spi­se den sam­men. Jeg ba­erer det jeg la­er­te hos beste­mor med meg hver gang jeg står på kjøk­ke­net, og kom­mer til å gjø­re det res­ten av li­vet.

Mat er noe alle men­nes­ker har til fel­les. Den for­tel­ler hvor vi er fra og hvem vi er. Et liv uten for­hold til mat, fin­nes ikke. Gode opp­le­vel­ser med mat la­get av kja­er­lig­het sam­men med folk du er glad i, er uvur­der­lig. Men er det også lønn­somt? mer enn to år har vi ar­bei­det med å etab­le­re Geit­myra mat­kul­tur­sen­ter i Kris­tian­sand. Vi er en li­ten, ikke-kom­mer­si­ell stif­tel­se med et stort mål. Vi vil spre kunn­skap om mat som gjør dem godt til så man­ge barn som mu­lig. Der­for øns­ker vi på sikt å åpne re­gio­na­le mat­kul­tur­sent­re i hele Nor­ge. I Oslo har vi dre­vet med kurs og un­der­vis­ning si­den 2011, 250 da­ger i året, for ti­tu­sen­vis av barn. I ok­to­ber star­tet vi opp mat­kul­tur­sen­ter i Ring­sa­ker, med sam­me pe­da­go­gis­ke opp­legg og eks­tra vekt på land­bruk og mat­pro­duk­sjon.

II Kris­tian­sand skal det va­ere fo­kus på sjø­mat og Sør­lan­dets mat­kul­tur. et er mye som er hyg­ge­lig med det vi hol­der på med. Når bar­na kom­mer til oss, ko­ser de seg. De la­erer om mat, opp­da­ger nye sma­ker, hyg­ger seg.

Men, når vi skal over­be­vi­se Ut­dan­nings­eta­ten i Oslo, Ring­sa­ker kom­mu­ne, Spare­bank­stif­tel­sen DNB el­ler Sta­ten om å støt­te vår virk­som­het, er det ikke nok å va­ere hyg­ge­lig. Vi må leg­ge vekt på noe an­net også: Mat­kul­tur løn­ner seg. Vi lø­ser pro­ble­mer. Vi for­hind­rer at kost­ba­re pro­ble­mer opp­står i fram­ti­da. Helsedirektoratet har be­reg­net at Nor­ge vil­le spart 154 mil­li­ar­der om folk fulg­te kost­holds­rå­de­ne. I føl­ge WHO er 2 – 8 % av helse­kost­na­de­ne og 10 -13 % av døds­fal­le­ne i Euro­pa re­la­tert til over­vekt. Og pi­le­ne pe­ker feil vei, også i Nor­ge. Folke­helse­in­sti­tut­tet skri­ver at usunt kost­hold er den nest vik­tigs­te ri­siko­fak­to­ren, etter røy­king, for å dø før du er 70. or å si det på en an­nen måte: Å ikke leg­ge til ret­te for mat­kul­tur er kort­sik­tig, gans­ke far­lig, og det er ikke minst vel­dig dyrt. En be­folk­ning som er gla­de i mat er både lyk­ke­li­ge­re og bil­li­ge­re i drift: Faer­re syke­hus­be­søk, faer­re livs­stils­syk­dom­mer og bed­re men­tal helse for å

DF­nev­ne noe.

Det­te er sto­re tall og sto­re opp­ga­ver. Det hol­der ikke å for­tel­le folk at fisk er sunt og po­tet­gull og snad­der­loff er usunt. Vi må la­ere dem hvor­dan de kan ta sun­ne mat­valg i sin egen hver­dag. er er sko­len helt sen­tral. Ikke alle barn vokser opp med en mor el­ler beste­mor som min. Fak­tisk opp­le­ver vi at sta­dig fle­re barn vokser opp i hjem som mang­ler grunn­leg­gen­de mat­mes­sig kunn­skap. Mens nord­menn blir bed­re i mat­te og en­gelsk, er det mye mat­mes­sig an­alfa­be­tis­me i de tu­sen hjem. Mat- og helse­fa­get, det som het skole­kjøk­ken da jeg gikk på sko­len, er et fag med am­bi­siø­se kom­pe­tanse­mål og en bra la­ere­plan. Men fa­get er ikke prio­ri­tert.

Egent­lig bur­de alle sko­ler sør­ge for at alle mat- og helse­la­ere­re har kom­pe­tan­se og res­sur­ser nok. Men sko­len er pres­set, ikke minst for å opp­fyl­le kom­pe­tanse­må­le­ne i «må­lings­fa­ge­ne», norsk, ma­te­ma­tikk og na­tur­fag. Der­for har Oslo og Ring­sa­ker valgt å bru­ke vår kom­pe­tan­se – til å dri­ve un­der­vis­ning og vise vei for la­erer­ne. For­di det blir en bed­re sko­le. Og for­di det løn­ner seg.

Kine­ser­ne har et ord­tak: Gir du en mann en fisk, blir han mett for en dag. La­erer du ham å fiske, har han mat for et liv. La oss vri

Hpå den: La­erer du et barn å lage sunn mat kan de ta sun­ne mat­valg hele li­vet. or sen­te­ret i Kris­tian­sand har vi sam­let inn mer enn 11 mil­lio­ner fra stat, fyl­ke og pri­va­te. Og det al­le­re­de før vi er i gang. Vi sam­ar­bei­der med Uni­ver­si­te­tet i Ag­der, og sam­men vil vi gjø­re Sør­lan­det le­den­de på mat­kul­tur for barn.

Så hvor­dan skal vi få det til? Hvor­dan lø­ser vi en av vår tids al­ler størs­te ut­ford­rin­ger når 30 % av nord­menn al­le­re­de er over­vek­ti­ge el­ler har fed­me? Sva­ret er stort og sam­men­satt, men vi me­ner det må star­te med bar­na. Å gi dem gle­de over å sma­ke på nye ting, gle­de over å spi­se sam­men og snak­ke om hva det sma­ker. Ikke mo­ra­li­se­re, men gi dem best mu­lig grunn­lag for å ta sun­ne og gode valg for seg selv.

Det er der­for vi øns­ker å lage mat­kul­tur­sen­ter i Kris­tian­sand: Et sted hvor barn la­erer å bli gla­de i mat som gjør dem godt. For­di vi sy­nes det er inn­ma­ri vik­tig, men også for­di mat­kul­tur løn­ner seg!

F

– La­erer du et barn å lage sunn mat kan de ta sun­ne mat­valg hele li­vet, skri­ver Andreas Viestad (t. h. på bi­let) om mat­kul­tur­sen­te­ret som skal etab­le­res i Kris­tian­sand

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.