Vil betale for å hindre spredt utbygging
Kristiansand må bygge boliger konsentrert og naer kollektivtrafikk, mener ordfører Harald Furre (H). Derfor åpner han for å betale utbyggere for å la vaere å gjennomføre boligprosjekter som strider mot dette.
– Dette er ikke helt ferdig utviklet politikk. Men jeg mener at et slikt virkemiddel er relevant å ta opp i forbindelse med byvekstavtalen, slik at vi kan snu arealpolitikken raskere enn planlagt, sier Harald Furre (H), ordfører i Kristiansand.
Kristiansand skal i framtida bygge mer konsentrert. Utbyggingen skal skje naer by- og bygdesentrum og tett ved kollektivaksen. På denne måten skal bilbruken gå ned og det skal bli enklere å gå, sykle eller ta bussen. Det overordnede målet er å redusere utslippene av klimagasser.
Men i dag er det allerede områder med spredt boligbygging som er under planlegging. Og utbygger har lagt ned betydelige summer. Harald Furre åpner for at man kan betale disse en kompensasjon mot at området ikke blir bygd ut.
– Dette vil vaere et høyst relevant virkemiddel siden areal er all transports mor, sier han.
BYVEKSTAVTALE
Furre mener at en slik kostnad kan bli tatt i forbindelse med en byvekstavtale med staten. Byvekstavtale vil gi statlige penger, men det kreves også at byene kan vise fram tiltak som kan få ned biltrafikken.
En arealpolitikk uten spredt boligbygging og som ikke ligger langt unna kollektivtrafikk, er et slikt virkemiddel.
– Folk skal selvsagt få bo på gården der de har vokst opp. Men det er planlagte utbygginger som ikke er mulig å betjene med kollektivtilbud som vi må forsøke å unngå.
Han nevner Kroodden som eksempel på et område der man kan vurdere en slik ordning. Her er det planlagt rundt tusen boliger og Kristiansand kommune er inne på eiersiden.
– Det har en kollektivforbindelse, men ligger et stykke unna sentrum. Samtidig har utbyggerne hatt en betydelig investering med renteutgifter som må dekkes. Så dette er en god illustrasjon, sier Furre.
KAN SI NEI
Når bystyret sier ja til en boligutbygging, skjer det først gjennom at de vedtar en kommunedelplan. Men bystyret kan senere stanse hele utbyggingen ved å si nei til å regulere området. Da vil ikke kommunen ha noen juridiske forpliktelser.
– Slik jeg oppfatter Furres forslag, er det nok mest aktuelt i de tilfellene der det allerede er startet reguleringsarbeid. I de andre tilfellene er vi ikke forpliktet, selv om vi har vedtatt en kommunedelplan, sier Eirik Dåstøl Langeland som sitter i by- og miljøutvalget for Arbeiderpartiet.
Partiet har varslet en langt strengere linje for å hindre byspredning.
Furre mener det er en dårlig løsning å først si ja til å bruke et område til boliger og i neste omgang si nei til reguleringsplaner.
– Dette handler om redelighet og pålitelighet. Når noen har jobbet i mange år med planer, er det svaert uryddig å la vaere å vedta en reguleringsplan for å unngå forpliktelser.
FORUTSIGBARHET
Langeland mener at det er nok forutsigbarhet og at man ikke trenger å betale for å hindre utbygging.
– Selv om vi har sagt ja til å bygge ut på et eller annet tidspunkt, betyr det ikke at det skal bygges ut i dag. Det kan vaere i 2040. Dette vet utbyggerne, sier Langeland.
Partiet sa for eksempel ja til kommunedelplan for Hamrevann. Nå vil utbyggerne starte regulering av 300 boliger her. Men administrasjonen sier nei og det støtter Ap.
STOR KONFLIKT
På sikt kan det bygges 4100 boliger på Hamrevann, men i denne omgang konsentrerer utbyggerne seg om en reguleringsplan for 300 boliger. Dette kan de få flertall for i bystyret.
Furre har ikke nevnt Hamrevann som aktuelt for ordningen han lanserer. Daglig leder i Hamrevann AS, David Flotve Reme, sier likevel dette om Furres utspill:
– Det viser at han tar utbyggerne på alvor, og det er vi selvsagt positive til. Men den store delen av Hamrevann skal uansett bygges ut på lang sikt, og hvilke innretninger kommunen har da, skal jeg ikke mene så mye om, sier Reme.