– Vi ønsker å ha et godt na
By- og miljøutvalget har begynt å befare hver minste «konfliktsak» i Kristiansands boligstrøk. En ubetinget suksess, mener politikerne selv.
I Østre Strandgate kunne en potensiell feide vaere under oppseiling.
Men to gode naboer har tenkt å forbli nettopp det – gode naboer.
– Vi er to naboer som ønsker å ha et godt naboforhold, også etter dette, fortalte Grete Strømstad til de ni representantene i by- og miljøutvalget under torsdagens befaring.
Nabofamilien med to små barn ønsker mer plass. Naermere bestemt et to etasjers tilbygg på 45 kvadratmeter i bakgården.
– DRØMMELEILIGHETEN
– Jeg har oppfattet at politikerne ønsker flere beboere og barnefamilier i sentrum. Fortetting vil alltid ha noen konsekvenser, påpekte huseier og tiltakshaver Harald Berglihn.
Arkitekten for tilbygget mente at i en by i rivende utvikling må man påregne at noe sol og lys kan gå tapt i en bakgård.
Om Grete Strømstad kan like naboen, er ikke hans planer forenlig med hennes foretrukne bokvalitet.
– Da jeg kjøpte i 1995 var det drømmeleiligheten på grunn av uteplassen. Hvis den veggen settes opp blir det veldig mørkt for meg. Derfor må jeg protestere alt jeg kan, fordi det tar fra meg livskvalitet, sa Strømstad.
Hun vant gehør i utvalget, som støttet hennes naboprotest enstemmig.
– Det er nyttig med befaring. Jeg har full forståelse for naboen som vil miste luft og åpenhet fra sin veranda, sa Grete Kvelland Skaara (KRF) under den påfølgende debatten i Rådhuskvartalets underetasje.
At det er «nyttig med befaring» er blitt den mest brukte frase i utvalget.
SKREKKEKSEMPEL
Fra og med innevaerende periode har politikerne besluttet å befare alle dispensasjonssaker, det vil si saker som bryter med planer og bestemmelser. Møter og befaring finner sted omtrent annenhver uke.
– Det er helt åpenbart at det å se tiltakene markert i terrenget er overlegent alt du kan studere i sakspapirene. Og enten man er søker eller nabo, opplever folk i større grad å bli tatt på alvor. Om ikke de får viljen sin, er de i hvert fall blitt hørt, sier utvalgsleder Stian Storbukås (Frp).
Og ofte er slike saker ganske så betente. Under bussbefaringens andre stopp kom et eksempel for dagen, i boligfeltet Vesterøya på Flekkerøy.
Petter Rudolfsen og familien ønsker å renovere en slitt bolig som har tilhørt svigerfamilien i generasjoner. De ønsker et mer moderne uttrykk, og 60 cm økt mønehøyde.
– Vi trenger en annen romløsning i andre etasje, flere soverom og et bedre bad for å få en god bolig for vår familie, påpekte Rudolfsen.
En representant for naermeste nabo, som ønsker å vaere anonym, mente ingen på øya har 2,4 meters høyde under taket i andre etasje.
– Vi får en kloss midt i fleisen, det har vi ikke lyst til. Dialogen har vaert totalt fravaerende, sa den eldre karen til politikerne.
Huseier Rudolfsen svarte at de hadde forsøkt å informere om sine planer for et halvt års tid siden, men ble da møtt med en «overhøvling» av naboen.
By- og miljøutvalget ga huseier sin fulle støtte.
– Naboen virket litt sta, mente Vidar Kleppe (Dem).
– Flekkerøy er et skrekkeksempel i flere saker på hvordan naboskap ikke skal vaere, sa Helene H. Knudsen (H).
DRØMMENABOEN
I andre enden av byen – og skalaen – ligger Dvergsnessvingen. Her har Bertil Johansen oppført en utvendig bod på 13,5 kvadratmeter uten søknad, men «i god tro», som han forklarte.
Noen bedre nabo enn Kim B. Lindseth kunne han neppe drømme om.
– Boden skjermer for vind og innsyn hos oss og beriker miljøet i gata, mente Lindseth.
Dermed ble debatten den rene parademarsj.
– Tusen takk! kvitterte Johansen på vei ut av møterommet da et enstemmig, positivt vedtak var fattet.
På Strømsodden i Hånesbukta brant ei hytte ned til grunnen, og grunneier René Bleeg vil bygge en ny og større.
– Hei! Tusen takk for det dere kommer hit, sa tiltakshaver på klingende dansk.
Byggesaksleder forklarte utvalget at hytter i Kristiansand maksimalt skal vaere 100 kvadratmeter, men at en mindre overskridelse kan aksepteres.
Søknaden omfattet mer enn dobling av tidligere volum til 178 kvadratmeter, inkludert 20 kvadratmeter sjøbod.
– Dette blir for stort, og kan danne presedens for andre områder, advarte byggesaksleder Bjørn Harald Andersen.
– MER RETTFERDIG
Da ble Terje Formoe, alias Sabeltanns, strandvilla et par skutelengder unna tema:
– Denne hytta springer ikke i øynene målt mot 400 kvadratmeter hos Sabeltann, mente René Bleeg, som hanket inn en 6–3-seier i utvalget da bare Ap og MDG stemte imot.
Tidligere var det mer tilfeldig hvilke saker som ble befart, gjerne etter ønske fra medlemmene. Ikke alle er helt tilfreds med ny praksis:
– En del av sakene vi befarer baerer mer preg av konfliktråd enn politikk. Vi har advart mot at fokuset tas bort fra de store sakene. Som tjeneste for innbyggerne er det nyttig, men prioriteringen er ikke helt god, mener Marte Rostvåg Ulltveit-moe (MDG). Utvalgsleder er uenig:
– Om det er en liten garasje eller et ekstra hus, betyr det enormt mye for søker, sier Stian Storbukås.
– Generelt fungerer de veldig bra, og jevnt over får sakene en mer rettferdig behandling denne perioden enn i den forrige, mener Eirik Dåstøl Langeland (Ap).