Utsleppskutt og karbonlagring ved idealisme?

Staten har i fleire år brukt avgiftssystemet for å få folk til å kjøpe låg- og nullutsleppsbilar. Gode ordningar har fått mange til å kjøpe og kjøre bilar som reduserer Co2-utsleppa frå trafikken.

●●Tida er inne for å bruke dei same verkemidla i bygningsindustrien. Auka bruk av tre som byggemateriale er karbonfangst og lagring som vi veit verkar, meiner årsmøtet i Vennesla senterparti.

Når massivtre i tillegg kan erstatte stål og betong i større bygg, er miljøgevinsten stor og klar til bruk. Produksjon av trematerialar gir dessutan norske arbeidsplassar og mindre behov for å eksportere rundtømmer. For å oppnå raskare overgang til meir bygging i tre må staten redusere meirverdiavgifta på trematerialar og mest der tre/treprodukt erstattar stål, betong og mineralull.

FNS klimapanel la i oktober fram ein spesialrapport om 1,5 gradersmålet. Dei globale utsleppa av CO2 må halverast fram til 2030 for å unngå katastrofale klimaforhold på jorda. Det blir ei utfordring, for hittil har dei globale utsleppa auka, slik også i Norge.

Rapporten nemner to tiltak. Det første er sjølvsagt utsleppskutt som krev enorme og følbare omstillingar. Men det vil ikkje vere nok. Det andre tiltaket er negative utslepp, hittil mest kjent som karbonfangst. Dette kan skje ved å fange opp og lagre karbon frå lufta. Vi hugsar statsminister Stoltenbergs «månelanding» med karbonlagring på Mongstad. Det kosta 8 milliardar og krasjlanda.

EUS revisjonsorgan ESA konkluderte nettopp med at EU så langt har mislykkast med prosjekta sine, som har ein prislapp på 1 milliard euro. Det er nok enklare å binde CO2 frå atmosfaeren ved å plante meir skog. Men forskninga og prøveprosjekta må halde fram.

Den andre fangstmetoden er å lagre karbon som biomasse. Metoden er nesten gratis og har vore brukt lenge. Norges eldste trehus, Vindlausloftet i Vest-telemark, med tømmer hogge i 1167 har lagra karbon i 850 år. Co2-bindinga i trematerialar er stor. Gran bind 700 kg CO2 og furu 810 kg/m3. I eit vanleg bustadhus på 100 m2 er det ca. 22 m3 trevirke. Huset bind altså 16 tonn CO2 så lenge det står. Ved å bygge det same huset i massivtre, vil det lagre fire gonger så mykje, altså 64 tonn CO2 . I større bygg blir det brukt mykje stål og betong. Begge medfører store utslepp. Produksjon av 1 tonn sement gir eit utslepp på ca. 1 tonn CO2 . Tilsvarande utslepp for stål er 1,5 tonn. Massivtre kan erstatte ein stor del av forbruket av stål, betong og isolasjonsmatter.

Overgang til El-bil har vore ein suksess i Norge, og det er oppnådd med avgiftslette. Staten tek inn 25 milliardar kroner mindre i bilavgifter i år enn i 2007. Avgiftene styrer altså handlingane våre. Det er fullt muleg å oppnå det same i bygningssektoren.