Fædrelandsvennen

Europa – et kontinent i drift

Tiåret etter den kalde krigs slutt var preget av en optimistis­k visjon om et samarbeide­ts Europa med vårt vestlige, frie og liberale demokrati som forbilde.

- BERNT H. UTNE pensjonert kommandørk­aptein

Denne visjon har nå druknet i et virvar av ulike styreforme­r få ville trodd var mulig for bare et tiår siden. Mens Russland og Tyrkia glir mot stadig mer autoritaer­e regimer, hvor demokratie­t og rettstaten bare er overfladis­ke begrep, beveger flere av de tidligere sovjetiske vasallstat­ene i øst seg mot såkalte illiberale demokratie­r. Dette er en styreform som nok formelt kan kalles et demokrati, men hvor innbyggern­e må leve med begrensnin­ger i rettsikker­heten, pressefrih­eten, individets frihet og respekten for minoritete­r, etc. I Polen er rettsikker­heten utfordret gjennom masseoppsi­gelser av dommere regimet ikke liker, og i Ungarn er pressefrih­eten i fare. EU har forsøkt å påvirke utviklinge­n i så vel Polen som Ungarn, og truet med sanksjoner og mottiltak. Mens Polen etter hvert har gitt etter er Ungarns høyrenasjo­nalistiske og Putin-vennlige regjering foreløpig upåvirket av presset. S om om dette ikke er nok har man i de tradisjone­lt liberale demokratie­ne Italia og Østerrike fått marionettr­egjeringer hvor den reelle innflytels­e ikke nødvendigv­is følger de formelle ansvarslin­jer. Italias statsminis­ter og formelle regjerings­sjef Giuseppe Conte er jurist med omstridt CV, og har ingen politisk bakgrunn og erfaring. Den reelle makten ligger hos Matteo Salvini og Luigi Di Maio som partileder­e i koalisjone­n mellom høyrepopul­istiske Lega Nord og venstrepop­ulistiske 5-stjernebev­egelsen. Begge partier er opportunis­tiske motsetning­er som ser nytten i å samarbeide. I strid med hva som tidligere er avtalt ønsker Italias nye regjering å øke den astronomis­ke statsgjeld­en ytterliger­e for å finansiere populistis­ke valgløfter. Av hensyn til stabilitet­en for fellesvalu­taen Euroen truer EU med å iverksette straffetil­tak. Men populisten­e i Roma har foreløpig ingen kvaler. De vet at tyskerne betaler! I Østerrike ledes regjeringe­n av den unge og ambisiøse Sebastian Kurz. Han er kjent som en frittalend­e, konservati­v høyrepolit­iker som baserer sin regjerings­makt på støtte fra det Putin-vennlige høyrepopul­istiske Frihetspar­tiet. Med i regjeringe­n for dette partiet sitter bl.a. nasjonalis­ten Norbert Hofer (tidligere presidentk­andidat) og Putin-vennen Herbert Kickl. Etter press fra Hofer, og til italienern­es irritasjon, har Østerrike nå tilbudt innbyggern­e i den tysktalend­e italienske provinsen Syd-tyrol østerriksk statsborge­rskap. Da utenriksmi­nister Karin Kneissl fra Frihetspar­tiet giftet seg sist sommer var naturligvi­s Vladimir Putin invitert som privat gjest. Selv om det naere forholdet til Russland er noe forsuret av at en østerriksk oberst nylig ble avslørt som russisk spion, er Østerrike sammen med Ungarn nå blant Putins beste venner i Europa! F oreløpig holder de to store liberale demokratie­ne på det europeiske kontinent, Tyskland og Frankrike, fortsatt stand. Men det begynner å butte i mot også der. I Frankrike er sosialistp­artiet i realiteten utradert, og erstattet av Emmanuel Macrons reformbeve­gelse. Hans lenge hyllede reformplan­er har imidlertid kjørt seg fast i politisk kvikksand, og realiserin­gen av de høyst nødvendige endringer ser ut til å trekke i langdrag. I Tyskland tar Angela Merkel ikke gjenvalg som partileder og hennes periode som «landsmoder» naermer seg slutten. Foreløpig ønsker tre kandidater å bli hennes etterfølge­r, og kampen om partiarven kan revitalise­re den konservati­ve del av tysk politikk. Men sosialdemo­kratene stamper videre i motvind uten tegn til lysning. Og selv om de miljøbevis­ste Grønne for tiden flyr høyt på en bølge av miljøskand­aler, ser det høyrepopul­istiske og Putin-vennlige AFD ut til å ha bitt seg fast som en uberegneli­g faktor i tysk politikk. S å vel NATO som EU er basert på det frie og liberale demokratie­t som baerende verdigrunn­lag i medlemslan­dene. Hvis dette verdigrunn­lag nå blir utfordret gjennom en utvikling i illiberal, eller sågar antidemokr­atisk retning, vil det måtte få følger for det forplikten­de samarbeid i Europa. Verken EU eller NATO har noen eksklusjon­sparagraf i sine vedtekter. Land som ikke lenger lever opp til de grunnverdi­er som organisasj­onene i sin tid ble grunnlagt på kan derfor ikke kastes ut. Ettersom prinsippet om objektive fordelings­kriterier uten politisk forbehold gjelder i hele EU, kan landene heller ikke settes under trykk ved reduserte økonomiske overføring­er. De grunnverdi­er vi selv og andre likesinned­e nasjoner bygger vårt samfunn på kan altså ikke lenger tas for gitt for alle medlemslan­d i EU og NATO. N år en relativ stor andel av medlemslan­dene er i drift mot en styreform som har lite å gjøre med våre forestilli­nger om et fritt, tolerant og liberalt folkestyre, kan vi ikke over tid stille oss likegyldig til en slik utvikling. En sikkerhets­politisk nyorienter­ing for nasjoner som vektlegger de prinsipper vårt demokrati baserer seg på kan derfor relativt snart tvinge seg fram.

De grunnverdi­er vi selv og andre likesinned­e nasjoner bygger vårt samfunn på kan altså ikke lenger tas for gitt for alle medlemslan­d i EU og NATO.

 ?? FOTO: NTB SCANPIX ?? – Foreløpig holder de to store liberale demokratie­ne på det europeiske kontinent, Tyskland og Frankrike, fortsatt stand. Men det begynner å butte i mot også der, mener kronikkfor­fatteren.
FOTO: NTB SCANPIX – Foreløpig holder de to store liberale demokratie­ne på det europeiske kontinent, Tyskland og Frankrike, fortsatt stand. Men det begynner å butte i mot også der, mener kronikkfor­fatteren.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway