Hae, eier jeg også sånn fondsgreier?
Svaert mange har et aksjefond, obligasjonsfond eller kombinasjonsfond – ofte uten å vaere klar over det.
Trolig eier omkring én million nordmenn fond uten en gang å ha anskaffet fondene selv. Og dette er fond hvor du har alle muligheter til å bytte ut overprisede fond eller øvrige fond du måtte vaere misfornøyd med. Hvordan du skaffer deg oversikt over dine fond kommer jeg tilbake til. Men aller først litt om hva slags fond dette dreier seg om.
Nordmenn har nemlig 1,5 millioner avtaler liggende i et såkalt pensjonskapitalbevis. I tillegg eier mange fripoliser uten garanti, samt gamle IPS uten garanti. Felles for alle disse er at det er pensjonssparing. Pengene er låst innenfor spareordningen inntil du pensjonerer deg, men fram til det tidspunktet kan du gjøre mye smart med dem. Bytte dem ut i noe mer ønskelig og billigere. Eller justere risikoen. Eller bytte leverandør.
La oss se naermere på pensjonskapitalbevis. Her ligger de fleste «usynlige» fondene. Pensjonskapitalbevis er pensjonsmidler opparbeidet gjennom tjenestepensjon fra en arbeidsplass hvor du har sluttet. Har du arbeidet et sted med innskuddspensjon og slutter i jobben, gjøres den automatisk om til et pensjonskapitalbevis som består av ulike fond. Det betyr at så godt som alle som i dag jobber i privat sektor har eller kommer til å få et pensjonskapitalbevis.
Men hvor finner man den ultimate oversikten over hvilke fond man eier? Dersom du ikke aner hvor du har fondene dine, er det tidkrevende å måtte logge seg inn på nettsidene til bankene og forsikringsselskapene på leting etter dine fondsandeler. Du har to betydelig enklere veier til målet:
Sjekk siste skattemelding (selvangivelsen). Enten på papir eller logg deg inn på altinn.no med digital id. Alle verdipapirfond som handles gjennom det norske markedet, rapporteres inn til Skatteetaten. Hvert enkelt fond er forhåndsutfylt i skattemeldingen med tilhørende poster for gevinst, tap, renteavkastning, utbytte og formue. Her finner du altså alt, men detaljeringsnivået er begrenset.
Ytterligere detaljer om fondene finner du ved å logge inn med digital id på www.norskpensjon.no. Der finner du mer informasjon om fond innenfor pensjonsordninger, men det kan vaere hull, altså at enkelte ordninger ikke er fanget opp.
Du bør absolutt sjekke fondene dine. Det er mye penger å spare i gebyr. Fond og pensjonssparing er et av de ytterst få produktene eller tjenestene du kjøper uten å få en kvittering eller en regning som synliggjør prisen du betaler. Prisen kommer bare til fratrekk i avkastningen. Og hvem tenker på prislappen da? Og gebyrregningen kan bli formidabel over tid. Har du 200.000 kroner stående i et dyrt fond – to prosent i årlig forvaltningsgebyr – summerer gebyrene seg til 201.000 kroner etter 25 år, til dels på grunn av rentesrente-effekten.
I tillegg til forvaltningsgebyret påløper et administrasjonsgebyr. Du betaler et årlig administrasjonsgebyr per pensjonskapitalbevis. Dersom du har flere pensjonskapitalbevis, bør du derfor slå dem sammen til ett. Sjekk også finansportalen.no for å sjekke alle gebyrene i pensjonskapitalbevisene.
Ikke la humla suse om du eier fond. Sparer du gebyrer, kan resultatet bli høyere pensjon, hvilket betyr at du behøver å spare mindre til pensjon i dag.