Va­er be­redt!

Faedrelandsvennen - - NAERT - MET­TE B. STOVELAND

Åp. 5,8-14

Å lese åpen­ba­rings­bo­ken er i ut­gangs­punk­tet un­der­lig. Det er mys­tisk og ufor­ståe­lig med alle sine sym­bo­ler og bil­der. Det er ikke lett å tol­ke dem – sånn uten vi­de­re. Men vi vet at bo­ken om­ta­ler sy­ner som apos­te­len Jo­han­n­es så, da han var fan­ge på øya Patmos på sine eld­re da­ger. Og det var Je­sus som vis­te seg for ham, og lot ham få se inn i ende­ti­den – hva som vil skje her på jor­da, i him­me­len der Gud er, og i evig­he­ten på den nye jor­da. For­må­let med det hele, er at vi skal va­ere be­redt!

Åpen­ba­rings­bo­ken for­tel­ler oss at det kom­mer en dag da Gud skal set­te slutt­strek for vår tid. Nå le­ver ondt og godt side om side. Nå må vi for­hol­de oss til både Guds fan­tas­tis­ke ska­per­verk, og en ver­den med mye li­del­se. Det­te vil Gud set­te en stop­per for. Når slutt­strek blir satt, gjel­der det alle men­nes­ker, ikke bare de tro­en­de. Alle skal døm­mes, et­ter tro og tros­gjer­nin­ger.

Teks­ten i dag for­tel­ler at dom­men er skre­vet ned i en bok og for­seg­let med sju segl. Bare Je­sus er verdig til å bry­te seg­le­ne og star­te doms­pro­ses­sen, for­di han gjor­de seg til synde­bukk for men­nes­ke­ne. «Med sitt blod har han fri­kjøpt for Gud, alle men­nes­ker av alle stam­mer og tunge­mål, av alle folk og na­sjo­ner, og gjort dem til et konge­rike» blir sun­get i da­gens tekst.

Her opp­ret­tes det en­de­li­ge Guds rike. Him­mel og jord ska­pes på nytt, men på en slik måte at det er sam­men­heng mel­lom det opp­rin­ne­li­ge, gode ska­per­ver­ket og det nye. Det onde er ren­set vekk.

Det be­tyr at vi ikke skal til him­me­len, men at him­me­len kom­mer til oss. Guds bo­lig skal va­ere blant men­nes­ke­ne – det sier åpen­ba­rings­bo­ken til oss.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.