Hver enes­te dag får klo­den vår rundt 230.000 fle­re inn­byg­ge­re.

Med­men­nes­ker. Det er det vi er, vi som rei­ser gjen­nom akku­rat den­ne de­len av ver­dens his­to­rie sam­men. I skri­ven­de stund er det 7.666.917.636 av oss.

Faedrelandsvennen - - FORSIDE -

Bir­git Ama­lie Nils­sen, tea­ter­sjef

In­nen avi­sen går i tryk­ken, er vi blitt gans­ke man­ge til. Hver enes­te dag får klo­den vår rundt 230.000 fle­re inn­byg­ge­re. Det tok men­nes­ke­he­ten 10.000 år å bli en mil­li­ard men­nes­ker. Den nes­te mil­li­ar­den kom i lø­pet av 130 år. Den tred­je tok 30 år. Den fjer­de 15. Da er vi kom­met til 1974 - året før jeg ble født. I lø­pet av min leve­tid er jor­das be­folk­ning nes­ten dob­let.

Når jeg ser på dis­se tal­le­ne, ten­ker jeg at det kan­skje ikke står så dår­lig til med ver­den, tross alt. At det er na­tur­lig at vi stre­ver med fin­ne gode løs­nin­ger for miljø­vern og for­de­ling av go­der. Å dob­le pla­ne­tens folke­tall, igjen og igjen, kre­ver til­pas­nin­ger. End­rin­ger. N yhets­bil­det som slår mot oss hver mor­gen kan lett gi inn­trykk av at end­rings­evne ikke er men­nes­kets ster­ke side. Det kan nes­ten vir­ke som om jord­klo­den er en kreft­pa­si­ent som nek­ter å ta imot be­hand­ling. Luk­ker vi bare øyne­ne og lar det stå til? Le­ver in­tenst i en kort pe­rio­de – før alt er over? Er vi så opp­tatt av øko­no­misk vekst og ef­fek­ti­vi­tet, at vi glem­mer hvor verdi­løse pen­ger, byg­nin­ger og lande­gren­ser er uten ren luft og rent vann? Kan det va­ere at Olje­fon­det må in­ves­te­re i en ny type ver­di­er om de vir­ke­lig vil sik­re frem­ti­den vår? P oli­tis­ke ny­he­ter gir sjel­dent grunn for op­ti­mis­me. Å føl­ge det stor­po­li­tis­ke spil­let mel­lom USA, Russ­land og Ki­na, gir inn­trykk av at bøl­le­ne med mest ana­bo­le ste­roi­der i krop­pen har tatt over sty­rin­gen av både FN og ver­den. Det er de­pri­me­ren­de vans­ke­lig å se for­skjell på en ny­hets­sen­ding og en skole­revy skre­vet av ten­årin­ger i bak­rus. Jeg venter sta­dig på at Trump skal for­tel­le oss at pre­si­dent­ska­pet hans er en enes­te lang epi­so­de av Skjult Ka­me­ra, og at hele den ame­ri­kans­ke be­folk­nin­gen er med på spø­ken. Det er det enes­te som kun­ne for­klart hva som fore­går.

Imens har Ki­nas pre­si­dent Xi Jin­ping sør­get for at Ge­or­ge Or­wells Big Brot­her­kon­sept har gått fra fik­sjon til vir­ke­lig­het. Kan­skje var det nett­opp ro­ma­nen «1984» som gav den ki­ne­sis­ke pre­si­den­ten ide­en om å over­våke hele be­folk­nin­gen sin døg­net rundt, og ran­ge­re dem i for­hold til ly­dig­het mot «Par­ti­et». La oss håpe ide­en ikke sprer seg. Fire av fem men­nes­ker som le­ver i et auto­kra­ti, le­ver i Ki­na! Grunn nok til å be­gyn­ne å stu­de­re ki­ne­sisk. H er hjem­me er det å va­ere nabo med Russ­land blitt enda skum­le­re nå enn da var da jeg som barn satt lan­ge som­re med kik­kert og spei­da et­ter frem­me­de ubå­ter. FN vir­ker like hand­lings­lam­met i for­hold til Ukraina som de gjør i for­hold til Sy­ria. Man­ge und­rer tid­vis på om or­ga­net har ut­spilt sin rol­le.

Det er de­fi­ni­tivt ikke vans­ke­lig å fin­ne år­sa­ker til å bli trist på ver­dens veg­ne, og det er lett å våk­ne en mørk de­sem­ber­mor­gen og ten­ke at nå går det neden­om og hjem med alt. Vi ut­fors­ker Mars, men kla­rer ikke å ta vare på pri­maer­be­ho­ve­ne til kula vi bor på. Ny­hets­bil­det gir inn­trykk av at ver­den

blir ver­re for hver dag som går. N

ASA vi­ser oss i dis­se da­ger de al­ler førs­te bil­de­ne fra Insight som lan­det på Mars den­ne uken. Om Insight had­de snudd ka­me­ra­et mot oss, had­de vi kan­skje tatt inn­over oss hvor li­ten den er, den­ne maur­tuen i uni­ver­set som men­nes­ke­he­ten sloss om. Og at den enes­te løs­nin­gen på jor­das ut­ford­rin­ger, er å møte dem sam­let.

Å se ver­den gjen­nom ka­ta­strofe­bril­ler, kan føre til å faer­re av oss tror det nyt­ter å gjø­re noe. Der­for er det vik­tig å sta­dig min­ne oss selv om at ver­den, tross alt, blir bed­re. Dag for dag. Hver enes­te dag løf­tes 137.000 men­nes­ker ut av eks­trem fat­tig­dom. 137.000. Det er man­ge! De sis­te 18 åre­ne er an­de­len men­nes­ker som le­ver i eks­trem fat­tig­dom, re­du­sert fra 28 til 11 pro­sent. Sam­ti­dig er an­tal­let un­de­rer­na­er­te men­nes­ker hal­vert, og barne­dø­de­lig­he­ten li­ke­så. Å se hvor­dan FN mak­ter å få sine tu­sen­års­mål inn på den stor­po­li­tis­ke dags­or­de­nen, ty­de­lig­gjør hvor vik­tig den­ne glo­ba­le møte­plas­sen er!

Ald­ri før har en så stor an­del av ver­dens be­folk­ning levd i fri­het og de­mo­kra­ti. Det skjer for­di po­si­tiv for­and­ring er mu­lig. Jo fle­re som tror det er mu­lig, jo for­te­re vil det skje. Når vin­ter­mør­ket tru­er med å tren­ge inn i sje­len, hjel­per det å se på tal­le­ne som vi­ser at jor­da sta­dig blir et bed­re sted å bo. 7 .666.926.773 med­men­nes­ker. Det er så man­ge vi er blitt mens jeg har skre­vet. Vi blir fle­re, og vi får det bed­re. Ut­ford­rin­ge­ne står i kø. Men det gjør også men­nes­ke­ne som kan løse dem. Av og til sy­nes jeg vi skal gi hver­and­re et klapp på skul­de­ren og si at det her, det kla­rer vi.

FOTO: NTB SCAN­PIX

Det er na­tur­lig at vi stre­ver med fin­ne gode løs­nin­ger for miljø­vern og for­de­ling av go­der. Å dob­le pla­ne­tens folke­tall, igjen og igjen, kre­ver til­pas­nin­ger. End­rin­ger, skri­ver Nils­sen. Bil­det er fra Sør-korea, un­der en he­te­bøl­ge i sommer.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.