Faedrelandsvennen : 2018-12-05

AKTUELT : 14 : 14

AKTUELT

14 AKTUELT • forbruker • karriere • livsstil Faedrelandsvennen Onsdag 5. desember 2018 ger for å ha en god helse nå og i framtida. – Utfordringen er ikke at kostrådene ikke virker, men at mange ikke følger dem. Samira Lekhal, seksjonsoverlege ved Sentre for Sykelig Overvekt i Helse Sør-øst og prosjektleder i folkehelse-organisasjonen Greenudge, påpeker at forskning viser at et dårlig kosthold er den vanligste grunnen til at vi blir syke eller dør for tidlig. Kostholdsundersøkelser skisserer store forskjeller i kostholdet til norske barn og unge. Noen får ikke grønnsaker mer enn en gang i måneden, mens andre spiser det til hvert måltid. – Det er kun 15–20 prosent av nordmenn som spiser den anbefalte mengden frukt og grønt som er 5 porsjoner hver dag, sier hun og fortsetter: – Norske barn spiser mer godteri enn fisk i løpet av et år, så mange har mye å gå på når det gjelder kosthold. Lekhal forklarer at det i grove trekk er noen få, viktige faktorer som sikrer et sunt kosthold. De dreier seg om å få i seg nok frukt og grønt, fisk og grove kornprodukter. Dessuten må man begrense inntaket av sukker og salt. – Lag for eksempel en vane der dere spiser minst en frukt eller grønnsak til hvert eneste måltid. Trebarnsmamma Cathrine Borchsenius, som også er klinisk ernaeringsfysiolog og daglig leder av Bramat.no, tipser om et bra triks for barn som ikke er glad for grønnsaker. – Du kan få barna til å spise all verdens av grønnsaker og urter dersom du bruker stavmikser og blander dem inn maten. Da merker de ikke grønnsakene. Prøv det for eksempel når du lager pastasaus, pizzasaus eller hjemmelagde supper, sier hun. av maten barna spiser er bra og naeringsrik. Lekhal mener at det ikke er farlig å ta bort is, loff, boller, God Morgen-yoghurt, kjeks og andre tomme kalorier fra barnas kosthold. – Husk at et barn mellom 5 og 9 år trenger omtrent 1200 kalorier om dagen, og at en sjokolademuffins tilsvarer omtrent halvparten av dette behovet. En vanlig krones-is, til sammenligning, inneholder cirka 200–250 kalorier og gir dermed omtrent en femdel av det tenkte behovet på 1200 kalorier. Blomkvist understreker at dersom sukkerholdig drikke, kjeks, godterier og lignende får en stor plass i kostholdet, blir det mindre plass til den nyttige maten. – Så må man samtidig finne en balanse, for det er ikke nødvendigvis sunt for kropp og sjel å spise overdrevent riktig eller sunt heller. Det må vaere litt plass for det vi forbinder med typisk kosemat også, sier hun. ungdomsundersøkelsen Ungdata 2018. Samtidig viser den en liten dreining i negativ retning, ifølge Anders Bakken, som har forsket på ungdom siden midten av 1990-tallet. Han er leder for Ungdatasenteret ved Oslomet. – I all hovedsak oppgir ungdommen at de trives og har det bra, men det er samtidig flere enn før som rapporterer om psykiske helseplager. 6 prosent av guttene og 16 prosent av jentene oppgir at de ofte har hatt problemer med å takle stress, ifølge undersøkelsen. Men Bakken sier det er vanskelig å vite om de reelle plagene faktisk øker. – Det er mye oppmerksomhet rundt at unge utsettes for høyt press fra mange kanter, og dermed kan det vaere grunn til å tro at ungdommen selv rapporterer om dette på enn annen måte enn før. Så dette er et dobbelt bilde som er vanskelig å tolke. SMART MAT Blomkvist ved Universitetet i Agder liker begrepet ”smart mat” bedre enn ”sunn mat”. Med det mener hun mat som gir kroppen nyttige naeringsstoffer, og mat som man vet har en positiv betydning på barns utvikling, samt nåvaerende og framtidig helse. – Barn har mindre mager og trenger litt mindre kalorier enn voksne, men de trenger nesten like mye av en del vitaminer og mineraler, derfor er det viktig at det meste – SYKELIGGJØRING Ifølge Oddrun Samdal, professor og viserektor ved Universitetet i Bergen, rapporterer omtrent 25 prosent av landets barn og unge ukentlig om subjektive helseplager – TRIVES OG HAR DET BRA Flesteparten av norsk ungdom har god fysisk og psykisk helse, ifølge den ferske

© PressReader. All rights reserved.