Faedrelandsvennen : 2018-12-05

AKTUELT : 15 : 15

AKTUELT

15 AKTUELT forbruker • karriere • livsstil • Faedrelandsvennen Onsdag 5. desember 2018 FAKTA Helsedirektoratets kostråd Vi spiser for mye salt Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og baer, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet. Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og baer hver dag. Spis grove kornprodukter hver dag. Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk også gjerne fisk som pålegg. Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. La magre meieriprodukter vaere en del av det daglige kostholdet. Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør. Velg matvarer med lite salt, og begrens bruken av salt i matlagning og på maten. Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags. Velg vann som tørstedrikk. Vaer fysisk aktiv i minst 30 minutter hver dag. Det gjennomsnittlige saltinntaket i Norge er anslått til omtrent 10 gram per dag, noe som er omtrent dobbelt så høyt som anbefalt. Barn mellom 2 og 10 år bør spise maks 3-4 gram per dag, ifølge Helsedirektoratet. 9-åringer får i seg rundt 6 gram salt per dag. 13-årige gutter får i seg 7 gram daglig, mens tilsvarende for jenter var 6 gram. For 4-åringer var saltinntaket i underkant av 5 gram per dag. O O O O O O O Sjekkliste for barnets kosthold Spiser han/hun en grønnsak hver dag? Spiser han/hun frukt eller baer hver dag? Får han/hun i seg grove kornprodukter hver dag? Med det regnes fullkornsvarianter av for eksempel knekkebrød, brød, rundstykker, havregryn, müsli. Spiser han/hun ukentlig fiskemåltider? Tør han/hun å kose seg med litt lørdagsgodterier og kake i bursdager og lignende? Å nekte seg alt usunt kan vaere tegn på et anstrengt forhold til mat og kropp. O O O O O O O O O O O FYSISK AKTIVITET er det ikke sikkert at det er en psykolog som er svaret. Snakk med ungdommen i hverdagstermer og finn ut hva det egentlig handler om, råder han. Voksne kan kjenne på press og stress, men for ungdom kan opplevelsen forsterkes siden det skjer i en periode hvor de samtidig skal forhold seg til mye nytt. Bakken advarer mot å bagatellisere og sammenligne med egen ungdomstid. – Tidligere kunne en 16-åring som droppet ut av skolen faktisk få seg enn jobb, men nå ser vi at det nesten er umulig uten utdannelse. Og det er gjerne flere hundre søkere til en enkel butikkjobb. Dermed er det desto viktigere å formidle at det er normalt å kjenne på press og stress, samtidig som det er de voksnes oppgave å få de unge til å forstå at alt ikke er like alvorlig hele tiden. – Som voksen og erfaren vet man at ting ofte går bra, men den erfaringen har ikke de unge ennå. Vi må hjelpe dem til å se det, og vi må også få dem til å forstå at det både er mulig og helt normalt å ha det bra og vanskelig på samme tid, sier Bakken. som vondt i hodet, vondt i magen, søvnvansker og vondt i nakke eller skuldre. Hun sier at det ofte er fellesnevner som er hovedårsak til disse plagene. – Ungdoms egne forventninger om prestasjoner er ofte et element – og stress knyttet til å vaere god og best på mange områder, sier professoren, som også leder den norske delen av et internasjonalt samarbeidsprosjekt fra Verdens helseorganisasjon. Formålet er å kartlegge hvilke faktorer som bidrar til god utvikling i helse, trivsel og laering blant unge. -Det er viktig å få til en justering av egne forventninger som er rimelig i forhold til innsats og personlige kvalifikasjoner. Så er det samtidig viktig å vite at laering krever innsats, uten at det nødvendigvis defineres som stress, sier Samdal. Bakken ved Oslomet mener det er viktig å ta ungdommens signaler på alvor, samtidig som man ikke må sykeliggjøre at ungdomstida innimellom er krevende og vanskelig. – Dersom ungdom viser tegn til å vaere utmattet og kveld etter kveld ikke orker å vaere sosial, skal man ta det alvorlig. Samtidig Framfor å pålegge skoler og laerere å innføre en time fysisk aktivitet hver dag, har hun større tro på å motivere og legge til rette for at laerere bruker mer bevegelse og mindre stillesitting i undervisningen, blant annet gjennom kompetanseheving. Tjomsland synes det er gledelig at tverrgående tema som livsmestring og folkehelse allerede er kommet inn i den nye, overordnede delen av laereplanen. Hun viser også til Finland, som har en modell hun mener den norske skolen har mye å laere av. – Prosjektet ”Schools on the Move” oppfordrer skoler til å etablere en skolekultur som fremmer en undervisnings- og laeringspraksis der fysisk aktivitet og bevegelse er en naturlig del av skolehverdagen. Det er skolene og laererne selv som avgjør hvordan fysisk aktivitet integreres i skolehverdagen, og prosjektet har ført til nye og kreative måter å undervise på, for eksempel ved mindre stillesitting og mer bevegelse gjennom dagen. At fysisk aktivitet er en annen en viktig kilde til helse og livskvalitet for barn, er allment kjent. Et flertall på Stortinget ønsker nå å sikre skolebarn minst én time fysisk aktivitet i løpet av skoledagen. Hege E. Tjomsland, seniorrådgiver ved Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet og Senter for fysisk aktiv laering, forteller at det finnes forskning som viser at det er positiv sammenheng mellom fysisk aktivitet og laering, men at resultatene ikke er entydige. Hun presiserer imidlertid at det ikke finnes studier som viser at økt tid til fysisk aktivitet i skolehverdagen har en negativ effekt på skoleprestasjoner. – I midten av desember kommer resultatene fra et forsøk om mer fysisk aktivitet og kroppsøving blant elever på ungdomstrinnet. Rapporten vil gi myndighetene mer kunnskap om sammenhengen mellom skoleprestasjoner og fysisk aktivitet. Uavhengig av disse resultatene mener vi det er hensiktsmessig å ha en helhetlig tilnaerming til det helsefremmende arbeidet i skolen, sier seniorrådgiveren. LINE RAAEN OSMUNDSEN TEKST:

© PressReader. All rights reserved.