Faedrelandsvennen : 2018-12-05

ØKONOMI : 23 : 23

ØKONOMI

• 23 Onsdag 5. desember 2018 MENING KRONIKKER DEBATTINNLEGG må vaere på maks 5000 tegn med mellomrom. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte. Manuskripter og bilder returneres bare etter avtale. Oppgi fullt navn, adresse og telefon. Adresse: debatt @fvn.no Kun forhåndsbestilte kronikker honoreres. må vaere på maks 2500 tegn med mellomrom. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte. Manuskripter og bilder returneres bare etter avtale. Oppgi fullt navn, adresse og telefon. Faedrelandsvennen betinger seg retten til å lagre og utgi alt stoff i avisen i elektronisk form. Adresse: debatt @fvn.no SEND INN KULTUR DEBATT bilde som viser tåregass som israelske tropper angivelig fyrer mot palestinere. kunne: • presentere ulike perspektiv i tidsaktuelle samfunnsdebattar • finne og samanlikne informasjon frå ulike kjelder og vurdere kor pålitelig og relevant denne informasjonen er • reflektere over korleis ulike førestillingar om samfunnet blir til og blir brukte til å påverke menneske • gjere greie for kva eit aktivt medborgarskap inneber, og drøfte kva føresetnaden er for eit berekraftig demokrati • gjere greie for historiske føresetnader for framveksten av demokrati som styreform fram til vår eiga tid • drøfte aktuelle demokratiske utfordringar og løysingar • samarbeide for å påverke demokratiske prosessar • bruke dømmekraft i digital samhandling og handle i tråd med reglar for personvern og opphavsrett • drøfte ulike kulturelle perspektiv, inkludert samiske, på kva som blir rekna for eit godt liv • gjere greie for hovudtrekk ved samiske samfunn i fortid og notid og beskrive mangfaldet av samisk kultur og identitet • presentere dei norske nasjonale minoritetane og drøfte korleis norske myndigheiter har behandla desse fram til i dag • gjere greie for ulike seksuelle identitetar og drøfte korleis kjønnsroller og seksualitet blir framstilt i ulike samanhengar Samiske forhold blir nevnt i fire av disse målene, men norske forhold og norsk historie blir ikke berørt. Lille Marius anno 2018 vil ikke dø med en latinsk frase i munnen, men heller under en utredning om demokrati og urfolks rettigheter. HØYTID Advent – fråt- se eller faste? I teksten til bildet står det: «Israelske tropper fyrte fredag tåregass mot palestinere som protesterte mot utvidelse av jødiske bosettinger naer Ramallah på Vestbredden.» Med denne billedteksten gir Faedrelandsvennen et klart inntrykk av at Israel ikke bare har planer om, men de er faktisk i ferd med å utvide jødiske bosettinger naer Ramallah. Jeg ber derfor Faedrelandsvennen opplyse om når denne utvidelsen fant sted, og hvor mange kvadrat kilometer, mål eller meter den angivelige utvidelsen av de jødiske bosettingene naer Ramallah er. O Så er adventstiden i gang. Julegatene er åpnet, julegran på torg og markedsplass er tent, Frelsesarmeens julegryter er på plass. I de fire neste ukene teller man ned til jul, i takt med antallet lys som tennes i adventskrans og –staker. Adventsfeiringen er ikke bibelsk begrunnet i utgangspunktet. Det er en skikk som vokste fram i de første hundreårene av kirkens historie. Da var den preget av måtehold, blant annet ved at det også var en fastetid. I noen kirker er det slik fremdeles. Men i vår vestlige kultur er ikke adventstiden lenger noen fastetid. Det er blitt en fråtsetid. Kjøpepress, kommers og forbruk er stikkord for dette. Det argumenteres med store bokstaver for at i adventstida må man i hvert fall ha søndagsåpne butikker, for folk har så mye de skal handle. Seks dagers åpningstid fra morgen til kveld er ikke nok. Mange går den rene lysløypa fra julebord til julebord. Prekenteksten første søndag i advent i år handler om da Jesus ryddet tempelplassen for kremmere og pengevekslere. Det er lett å lese en slik tekst som et oppgjør med det kjøpepresset og festepresset som adventstida ofte er preget av. For det er vel vanskelig å kalle dette en verdig forberedelse av en høytid som handler om et barn som ble født i en stall og en familie som måtte legge på flukt med et spedbarn? Det er mange måter å feire jul på. Men en verdig feiring forutsetter at det er julens budskap og julens hovedperson som er i fokus. Rett fokus i advent bør vaere faste og fest, ikke fest og fråtsing. O Stor kunst gir opplevelser av indre karakter både følelsesmessig og forstandsmessig. Den har ikke noe med det overfladiske å gjøre, skriver innsenderen. FOTO: KJETIL REITE Kunstsiloen: En anmodning JAN NORDSTOKKÅ Søgne Bildet og bildeteksten er hentet fra nyhetsbyrået Reuters. Ifølge bildeteksten var demonstrasjonene en generell protest mot utvidelse av jødiske bosettinger. Red. I 2015 meldte Faedrelandsvennen en dag at Kristiansand kommune hadde fått en gedigen malerisamling i gave av Nicolai Tangen. over en milliard kroner. En stund etter det kom det fram at Historisk museum, som har ansvaret for Vikingskipene som holder på å forvitre, ikke har fått penger til å forsøke å redde dem. Når en har hatt gleden av å kjøpe så mye kunst som Tangen har gjort, ville det vaere merkelig om han ikke også ser det som en aeressak og ren glede å betale det det koster å få den oppbevart, ettersett og vist fram på en profesjonell måte, og uten at skal gå på bekostning av noe annet, lokalt eller sentralt, nå og senere. S enere viste det seg at dette ikke var en gave, men en del av kunststiftelsen AKO som Tangen har etablert. Uansett; kommunen bukket og nikket. Slik jeg ser det, er det noen grunnleggende problemer knyttet til dette: SKOLE 1: Selvmotsigelse Lille Marius anno 2020 Slik alt har framstått i avisene, ser det ut til å vaere et prangende, men overfladisk fortagende med hovedformål å kaste glans og aere over de involverte parter. Dette gjelder selvfølgelig Nicolai Tangen, men det gjelder også kommunen som skal få et nytt, storslagent anlegg å vise til. Kanskje av internasjonalt format. Det som forhåpentlig skal vises i Kunstsiloen, er av en helt annen art. Stor kunst gir opplevelser av indre karakter både følelsesmessig og forstandsmessig. Den har ikke noe med det overfladiske å gjøre. 3: Miljø ØYVIND ANDRESEN, Søgne Parallelt med Kunstsilosaken, er FNS siste klimarapport DIKT Det hviler et blytungt ansvar på kulturministerens og de lokale aktørenes skuldre når det prioriteres på denne måten. Lille Marius er en av hovedpersonene i Alexander Kiellands kjente skoleroman roman Gift fra 1883. ❞ Kjøttmeis i desember Lille Marius er ikke noe skolelys, han er god i bare ett fag: latin, der han pugger bøyningsformer av latinske ord og fraser. All tid brukes til lekselesing. Til slutt dør Marius etter å ha falt i vannet og fått hjernehinnebetennelse. På dødsleiet mumler han latinske fraser og grammatikk, og besvarer spørsmålene han ble stilt under den siste eksamen. Det siste Marius ytrer før han dør, er «mensa rotunda» (det runde bord). Kiellands roman Gift fra 1883 er et oppgjør med en skole med oppramsing og manglende kritisk tenking. I dag burde en forfatter skrive et nytt bind om Lille Marius, denne gangen ikke i møte med latin, men med samfunnsfag på barneskolen. For her er noen av de sytten kompetansekravene en 12-åring kan bli stilt overfor hvis forslaget til Utdanningsdirektoratet går igjennom i planen for samfunnsfag som skal iverksettes fra 2020: Etter 7. årstrinnet er målet for for opplaeringa er at eleven skal O Desember er så mørk og grå, men skinner likevel. Med lys i busk og tre er den en takk til år på hell. Den minner oss om lyset som tilbake til oss kommer, snart kan vi ane at igjen går det mot sol og sommer. Mens menneskene haster rundt og kjøper julegaver, en kjøttmeis oppå gjerdet frykter frost og snø som laver. Den dro ikke til Syden med de andre fuglevenner, men ble hos oss og håpet på litt mat fra våre hender. En solstråle har funnet veien mellom tunge vinterskyer. Den blinker litt og hilser til små meis i bygd og byer. Snart blir den varm og sterk og lager liv i meisekroppen, så den kan juble høyt av glede oppi bjørketoppen. lagt fram. Den sier at vi har 12 år på oss til å forsøke å redde kloden. Da er det forhistorisk å tenke seg at Kunstsiloen skal redde sine inntekter ved hjelp av turisme, som snart vil måtte gå over av seg selv. Kan hende kan det også gå fortere enn vi frykter at kornsiloen skulle vaert fylt med det den er bygget for: korn. NILS-PETTER ENSTAD Forfatter 2: Økonomi Om økonomien i prosjektet har det vaert skrevet mye. Etter å ha undersøkt litt om hva Nicolai Tangen har uttalt til mediene, spør jeg meg selv og jeg vil også spørre Nicolai Tangen – om ikke han bør finansiere hele sin del av prosjektet. Han har uttalt at han synes det er moro å kjøpe kunst. Han har også uttalt (ifølge Stavanger Aftenblad) at det vil vaere meningsløst å dø med mange penger i banken. Dette er jo nesten bibelsk! Like etter at det sto i Faedrelandsvennen at Kunstsiloen hadde fått tilsagn om 175 millioner fra Staten, sto det at Tangen i 2017 tjente 4: Ansvar Historisk museum har antagelig søkt år etter år om å få penger til å restaurere Vikingskipene, som holder på å forvitre. Hvordan var det da mulig at Kunstsiloen greide å få 175 millioner fra Staten første gang de prøvde? Det hviler et blytungt ansvar på kulturministerens og de lokale aktørenes skuldre når det prioriteres på denne måten. Politikk kan fort bli veldig trist teater. MIDTØSTEN Faktasjekk om bosettinger på Vestbredden KARIN SØRENSEN Lørdag 1. desember har Faedrelandsvennen et tosiders KARI VILDE RISVAND ➜ Mer debatt Birkenes

© PressReader. All rights reserved.