Ute er det ad­vent­stem­ning, in­ne i ki­no­en hø­rer folk på his­to­ri­er fra en norsk lei­e­sol­dat.

Faedrelandsvennen - - FORSIDE - KA­REN KRIS­TI­NE BLÅGE­STAD KUL­TUR­RE­DAK­TØR ka­ren.blaage­[email protected] 995 23 158

Ka­ren Kris­ti­ne Blåge­stad, kul­tur­re­dak­tør

Event­by­rå­et Atikko­kal­ler det for­tel­lin­gen om «en spen­nen­de rei­se». En his­to­rie om å over­le­vel­se og mot­gang un­der eks­tre­me for­hold. Ons­dag kveld er sal 1 i Kris­tian­sand kino nes­ten full. Det er ven­tet nes­ten like man­ge kvel­den etter. Ute er det ad­vent­stem­ning og jule­san­ger, in­ne i ki­no­en spi­ser folk popcorn og hø­rer på his­to­ri­er fra en norsk lei­e­sol­dat. Det er mør­ke i mørke­tida, men vans­ke­lig å føle hva sa­len egent­lig ten­ker.

Hva sier du, Jos­hua, seks hund­re men­nes­ker her, full sal? sier event­ma­ke­ren fra by­rå­et Atikko strå­len­de, og ser på Jos­hua French. – Woh, sva­rer Jos­hua og ser ut­over sa­len.

●●Pres­sen i Kris­tian­sand har fått sam­me be­skjed som pres­sen har fått and­re ste­der French har gjes­tet. Vi får ikke noe in­ter­vju med Jos­hua French før, un­der el­ler etter. Vi får ikke lov å ta bil­der av ham, før un­der el­ler etter. De har

ikke egne se­ter til pres­sen, som er det van­li­ge, men vi må kjø­pe bil­let­ter. Vi be­tal­te 535 kro­ner for vår ene. Sa­len kan stil­le spørs­mål, sen­de inn via en nett­link, så vil de vel­ge ut noen han skal sva­re på ved fore­dra­gets slutt. De er ikke så kri­tis­ke, for å si det sånn. Og det spei­ler an­ta­ge­lig hele mo­ti­va­sjo­nen for den­ne fore­drags­tur­ne­en – en ufor­styr­ret for­tel­ling, en nes­ten tre ti­mer lang for­svars­tale og en ren­vas­kel­ses­pro­sess fra den ene av sva­ert, sva­ert få som vet hva som skjed­de i Kon­go i mai 2009.

●●Man kan for­stå be­ho­vet. Det har va­ert – om ikke «en spen­nen­de rei­se» – en utro­lig drøy for­tel­ling om to nors­ke lei­e­sol­da­ter

som har vil­let ska­pe seg et leve­brød av mi­li­ta­ere opp­drag i et om­rå­de av ver­den som har va­ert og er ram­met av de al­ler ver­ste kri­ger og kon­flik­ter. To nors­ke even­ty­re­re på jakt etter spen­ning og ac­tion i en sump av fat­tig­dom, nød, kor­rup­sjon, dik­ta­tur, vold og en rek­ke and­re av­ar­ter av al­le de gru­som­he­ter men­nes­ke­he­ten har klart å kom­me på. Det er klart at al­le de kri­tis­ke spørs­mål som norsk of­fent­lig­het har reist rundt det­te er be­ha­ge­lig å slip­pe. Be­ha­ge­lig å vel­ge vekk. Og det gjør Jos­hua French i den­ne for­tel­lin­gen sin. In­gen and­re får for­styr­re hans his­to­rie den­ne gan­gen, in­gen ma­se­te di­plo­ma­ter, jour­na­lis­ter el­ler Afri­ka-eks­per­ter. Han

får for­tel­le sin for­tel­ling, og i den for­tel­lin­gen la­ter det til at al­le har gjort feil. Han selv har bare gjort en – tatt det sva­ert be­røm­te bil­det av Tjost­olv Mo­land, da han står i en natt­svart jun­gel og tør­ker bort blod fra se­tet der sjå­fø­ren Abe­di Ka­son­go ble drept. Med et bredt flir.

●●Det er ikke noe nytt i fore­dra­get. Det er hel­ler in­gen­re­flek­sjon rundt mo­ra­len i de­res even­tyr og mi­li­ta­ere opp­drag fra sitt sik­ker­hets­byrå i Ugan­da, hvor de ope­rer­te inn i nabo­lan­de­ne, al­ler mest i Kon­go. I et for­vir­ren­de land­skap med re­bel­ler og mi­lit­ser og dea­ling og al­li­an­ser hit og dit. Med et his­to­risk bak­tep­pe

hvor ver­dens rike land og mek­ti­ge kon­sern har ra­net lan­det for res­sur­ser, og over­latt det i et va­ku­um med hers­ke­re som også ut­byt­ter. Det er hel­ler in­gen re­flek­sjon rundt den nors­ke og bri­tis­ke inn­sat­sen gjen­nom fle­re år for å få lei­e­sol­da­te­ne ut av den fa­ren de selv had­de ri­si­kert. In­gen yd­myk­het rundt det. Pres­sen har sik­kert gjort feil, men det må ha va­ert et kao­tisk land­skap å lete etter sann­het i. Ikke minst på grunn av de to ho­ved­ak­tø­re­ne selv. Jos­hua ved­går at de har løy­et, vur­dert ut fra for­hold om hva som er tjen­lig. Men det er in­gen tan­ke om at opp­merk­som­he­ten fra pres­sen har bi­dratt tungt til å hjel­pe dem hjem. French kal­ler for­akt­fullt norsk presse for «fraggle­ber­get», uten å re­son­ne­re rundt at den­ne kjen­dis­sta­tu­sen gjør at han nå kan rei­se rundt og hol­de lu­kra­ti­ve fore­drag om hvor­dan over­le­ve un­der sterkt press.

●●At han har over­levd – det er im­po­ne­ren­de. For­tel­lin­gen fra kon­go­le­sisk feng­sel er inn­blikk i et dypt mør­ke hvor Jos­hua selv me­ner at hans ster­ke psy­ke har red­det ham. Han kal­ler seg et løve­tann-barn, og me­ner med det at han uan­sett hva som skjer er fo­ku­sert på å løs­nin­ger, i ste­det for pro­ble­mer. Han har en hard kjer­ne.

Dere er gans­ke fullt ut in­for­mert nå om hva som skjed­de, sier Jos­hua French mot slut­ten av fore­dra­get. Så nø­ler han litt, ten­ker seg om og til­føy­er: – Ikke helt. Det kom­mer litt til i bo­ken, sier han.

●●Det hand­ler vel også om å over­le­ve.

FOTO: KA­REN KRIS­TI­NE BLÅGE­STAD

Jos­hua French rei­ser rundt i Nor­ge med fore­dra­get «Dømt til dø­den». Pres­sen får ikke in­ter­vjue ham, ikke ta bil­der av ham. Han skal for­tel­le sin his­to­rie. Men den har ikke noe nytt.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.