63 registrerte varsler i år
Varslingsgruppa i Kristiansand kommune har registrert en voldsom økning i mottatte varsler i 2018. Torsdag redegjorde organisasjonsdirektør Eva Berglund Åsland for kontrollutvalget.
– I 2016 hadde vi ingen registrerte varsler, i 2017 hadde vi 13, og hittil i 2018 har vi 63 innmeldte saker, sa Eva Berglund Åsland.
– Men at det er 63 registrerte varsler betyr ikke at det er 63 saker, fortsatte organisasjonsdirektøren.
Likevel vil Åsland heller ha sakene som kanskje ikke hører hjemme i varslingsgruppa på bordet enn å ikke få dem.
– Kanalen inn skal vaere åpen, vi får heller gjøre en ryddejobb.
I 2018 har tre av sakene dreid seg om økonomisk kriminalitet.
– Der har vi egne saksbehandlingsregler, og som oftest blir dette politisaker.
Åtte av de registrerte varslene dreide seg om seksuell trakassering og ti om mobbing eller annen trakassering.
– Det er jo ikke nødvendigvis riktig, men de blir meldt inn som det.
TOPPET SEG I AUGUST
Av de resterende varslene ble 19 vurdert som avvik, og 23 definert til ikke å vaere varslingssaker. Åsland ble spurt om hva hun mente var årsaken til den voldsomme økningen i antall varsler. Statistikken viser en topp i august 2018.
– Årsaken tror vi, er fordi rådmannen rett før ferien sendte ut en epost til hele linja, hvor han tydeliggjorde at sakene skal inn i varslingskanalen.
Åsland sa seg ellers godt fornøyd med varslingsgruppas arbeid, og håndtering av både varslere og dem det blir varslet på.
– Svaert få kommer tilbake og sier de ikke er fornøyd selv om vi lukker saken. Men vi gir ofte noen gode råd på veien.
– RAMSALT KRITIKK
Flere av kontrollutvalgets medlemmer hadde fått med seg mandagens reportasje i Faedrelandsvennen om en mann som mottok lønn fra Kristiansand kommune i flere år uten å jobbe.
Mannen skal blant annet ha varslet om blotting og seksuell trakassering fra en tidligere leder i kommunen. Da varslingsgruppa behandlet saken valgte de å ikke kontakte lederen det gjaldt. Åsland ønsket ikke å svare på spørsmål fra kontrollutvalget om varslingsgruppas håndtering av saken med Faedrelandsvennen til stede, av hensyn til personvern og taushetsbelagte opplysninger.
– Åsland kom med en ganske ramsalt kritikk av Faedrelandsvennen, sa kontrollutvalgsmedlem, Svein Kjetil Stallemo (Ap), i etterkant av redegjørelsen.
– Hun hevdet at det var faktafeil i reportasjen og kritiserte avisen for å ha kontaktet lederen det var varslet på, uten å ha kontaktet varslingsgruppa på forhånd, sa Stallemo.
– Men Faedrelandsvennen tar sine presseetiske vurderinger, og hvis dere ikke hadde løftet fram saken, hadde vi aldri fått diskutert den, fortsatte Stallemo.
– NYTTIG REDEGJØRELSE
Han fikk støtte av kontrollutvalgets leder Makvan Kasheikal.
– Det skal ikke vaere Faedrelandsvennens oppgave å si fra til varslingsgruppa at de har kontaktet vedkommende det er varslet på. Avisen skal ikke vaere varslingsgruppas sekretaer.
Høyres representant i kontrollutvalget mente derimot at Åslands kritikk var berettiget.
– Det var en interessant og nyttig redegjørelse hun kom med, jeg må si jeg gjør meg mine kritiske tanker til artikkelen og hvordan den er håndtert, sa Terje Pettersen.
– BURDE HA ORIENTERT
Åsland hevder Faedrelandsvennen skal ha begått følgende faktafeil i artikkelen:
– Det står at han (varsleren) ikke er fulgt opp de siste åtte årene, dette er faktafeil og ikke i tråd med varslingsgruppens rapport, sier Åsland på telefon.
– Skal det ha vaert flere konkrete faktafeil etter din mening?
– Nei, ikke utover det som er nevnt.
– Jeg registrerer at Åsland mener Faedrelandsvennen har skrevet at mannen ikke fikk oppfølging på åtte år, men det er altså ikke det som står i artikkelen, sier nyhetsredaktør Jonas Mjaaland.
Det andre Åsland reagerer på, er at varslingsgruppa ikke ble kontaktet og gjort oppmerksom på at Faedrelandsvennen utfra presseetiske prinsipper ville kontakte kvinnen for å høre hennes versjon av påstandene om seksuell trakassering.
– Fra varslingsgruppens ståsted så er hovedessensen i varslet påstanden om utfrysing og manglende oppfølging og ikke seksuell trakassering, sier Åsland.
Hun mener avisen var godt kjent med årsaken til at lederen ikke ble varslet.
– Med det utgangspunktet mener jeg at avisen først burde orientert varslingsgruppen om deres vinkling på saken. Da kunne vi ha ringt vår pensjonerte medarbeider i forkant og gjort henne oppmerksom på at hun ville bli kontaktet av media, sier Åsland.