Sorteringssamfunn? – inntak til videregående skole
Hvem prioriteres når Agder fylkeskommune vedtar nye inntaksregler til videregående skole?
Felles inntaksregler drøftes i fylkestingene i desember 2018, og tre alternativer har vaert på høring: N a er skoleprinsippet, regionbasert inntak eller karakterbasert inntak som innebaerer at elever med de svakeste karakterene ikke tas inn om en skole har flere søkere enn elevplasser.
Valg av inntaksregler har betydning for den enkelte elev, men også for hvordan samfunnet rundt oss formes. Inntak s reglementet skal sørgeforet ryddig inntak som oppleves rettferdig, og det avspeiler hvilke verdier som legges til grunn når elever tildeles skoleplass.
Elevene som skal tas inn i videregående skole (vgs) har ulike la e re forutsetninger og forkunnskaper, ulik sosial og kulturell bakgrunn. Opplaeringsloven forutsetter at skolen favner alle og ikke skiller elevene etter kjønn, etnisk tilhørighet eller faglige forutsetninger.
Skolens formålsparagraf understreker at alle former for diskriminering skal motarbeides. I n n tak s reglementet for v g sen gasjerer, ikkebare for å bevare lokale skoletilbud, selv om det også har betydning, men først og fremst fordi det handler om verdier.
Er ikke alle elever like verdifulle?
Vil elever kunne oppleve karakterbasert inntak som diskriminering satt i system?
N a er skoleprinsippet og regionbasert inntakprioriterer elevene etter andre kriterier, og sikrer på en bedre måtebredelevsammensetning på den enkelte skole i Ag-der. Dette forutsetterate leven e får så mange naerskolepoeng at også elever med svak poengsum fra ungdomsskolen får en reell mulighet til å komme inn på sin naerskole selv om den er fylkets mest søkte.
Velges karakterbasert inntak, legger det stort press på plassene ved de store skolene i byene, og kravet til inntakspoeng øker der. Det er godt dokumentert at elever søker mot sentrum, og sentrumsskolene har ikke kapasitet til å ta imot alle søkere. Resultatet blir at elever med de svakeste resultater fra ungdomsskolen får tilbud om skoleplass der det er ledig, gjerne på randsoneskolene, eller de tilbys kanskje skoletilbud et sted der de må bo på hybel. Brudd med kjent miljø og økt reisevei kan vaere krevende. Mange unge sliter med psykiske utfordringer. Usikkerhet knyttet til skoleplass vil kunne forsterke dette. Når elever avvises på naerskolen, vil reisevei og ekskludering fra vennene på hjemstedet også kunne føre til redusert skolemotivasjon, og at elever slutter på vgs.
For å sikre gode levekår, er det viktig at stadig flere i Agder gjennomfører vgo slik at de kvalifiserer seg for arbeid eller videre studier.
Bussing av elever har også en økonomisk og miljømessig side. Ved karakterbasert inntak, må skoleeier forvente økte busskostnader og økte utslipp. O slo har karakterbasert inntak, nedre inntak s poeng på Vg1 studiespesial iser ende utdanningsprogram, ved ordinaert 1. inntak skoleåret 2018/2019, spriker mellom 51,2 poeng ved Elvebakken vgs og 18,1 poeng ved Hellerud vgs. (inntaks poeng= gjennomsnittskarakter x 10). Inntaket bidrar til stor segregering i ungdomsmiljøet i Oslo.
Gruppa som skårer lavt på ungdomsskolen, er svaert sammensatt. Alle har ikke mulighet til å oppnå høye karakterer på ungdomsskolen. Mange undersøkelser viser sammenhengen mellom sosial bakgrunn, skolemotivasjon og resultater. Fører karakterbasert inntak til skoler med mange lavt presterende elever, vil laeringsmiljøet kunne preges av manglende forventninger om laeringsutbytte. Det kan prege samspillet mellom laerere og elever, og få betydning for det faglige arbeidet.
Innvandrerungdom med kort botid i Norge, har gjennomsnittlig lavere karaktersnitt enn flertallsbefolkningen. Ikke fordi de er mindre begavet, men fordi de ofte har kortere skolegang og manglende norskkunnskaper. Jo senere ankomst til Norge, jo mer krevende er det å skulle konkurrere på like vilkår med majoriteten. Karakterbasert inntak kan hindre at skolen blir lim som skaper interaksjon i et multietnisk samfunn.
Skolens overordnede mål er å forberede elevene for livet. I møte med ulike elever vil kommunikasjon og samhandling med mennesker med ulik kulturell kodeks, religion og sosial tilhørighet, bli en del av skolehverdagen. Sosial inkludering kan for den enkelte også vaere et viktigelement i forbedringen av det faglige prestasjonsnivået.
Alle elever, spesielt unge med minoritetsspråklig bakgrunn, har stort utbytte av å gå på skoler som har et inkluderende laeringsmiljø. Møte mellom ulike elever gir det beste la e ring s utbytte tog forebygger gruppedannelser, utenfor skap o gen samfunnsutvikling vi ikke ønsker oss. I n n tak s reglementet som skal vedtas i fellesnemnda, får stor betydning for enkeltelever og for vår samfunnsmessige utvikling. Ut fra våre erfaringer som rektorer gjennom mange år, oppfordrer vi våre politikere til å velge et inntaksreglement som sikrer at alle elever får mulighet til å gå på sin naerskole og vaere en del av en bredt sammensatt elevgruppe.
Er ikke alle elever like verdifulle?