Den nye sko­len i Tvede­strand bør he­te Knud Knud­sen vgs

In­nen­for det om­rå­det som i dag er Tvede­strand kom­mu­ne fan­tes et im­po­ne­ren­de skole­mil­jø på 1800-tal­let. Her var skole­man­nen A. M. Feragen (1818-1912) virk­som det mes­te av li­vet. Dess­uten er den per­sonen som his­to­risk nok har be­tydd mest for ut­vik­lin­ga av d

Faedrelandsvennen - - MENING - ERNST HÅKON JAHR, JAN KLØVSTAD, ARNE TORP,

Knud Knud­sen (1812-1895) voks­te opp på hus­manns­plas­sen Hest­ha­gen un­der Holt preste­gård. Når det nå snart skal inn­vies en ny og tids­mes­sig vi­dere­gå­en­de sko­le i det­te om­rå­det, ville det va­ere na­tur­lig å vel­ge et navn som hed­rer en per­son med his­to­risk til­knyt­ning til det om­rå­det sko­len skal be­tje­ne. Den nye sko­len lig­ger idyl­lisk til ved Mjå­vann og får dess­uten en av­de­ling på nå­va­eren­de Holt land­bruks­sko­le. Ut fra geo­gra­fisk plas­se­ring vil den også pas­se for ele­ver fra et ve­sent­lig stør­re om­rå­de enn bare Tvede­strand kom­mu­ne, bl.a. hele Ve­gårs­hei og Åm­li og dess­uten de­ler av Aren­dal. Sko­len bør der­for unn­gå et navn som fram­he­ver at den hø­rer til i Tvede­strand. de sei­ne­re åra har det blitt van­lig å vel­ge navn på vi­dere­gå­en­de sko­ler som kan gi en lo­kal iden­ti­tet ved å knyt­tes til per­soner fra om­rå­det som har mar­kert seg na­sjo­nalt. Ek­semp­ler fra Ag­der-fyl­ke­ne er Ei­lert Sundt vi­dere­gå­en­de sko­le i Far­sund (et­ter sam­funns­fors­ke­ren Ei­lert Sundt (1817-1875) og Sam Ey­de vi­dere­gå­en­de sko­le i Aren­dal (et­ter in­du­stri­man­nen Sam Ey­de (1866-1940). tter­som per­sonen Knud Knud­sen i dag tro­lig er mind­re kjent på Ag­der enn for ek­sem­pel Sam Ey­de, kan det va­ere re­le­vant å si noen ord om hvor­for ak­ku­rat Knud Knud­sen er et godt navn på en ny vi­dere­gå­en­de sko­le. En om­fat­ten­de ar­gu­men­ta­sjon for det­te kan fin­nes i dr.philos. Egil Bør­re John­sens bio­gra­fi om Knud Knud­sen, med tit­te­len Unorsk og norsk (Bok­byen for­lag 2007). Knud­sen var det mes­te av yr­kes­li­vet lek­tor ved Kate­dral­sko­len i Kris­tia­nia og var

IE­dess­uten en av de vik­tigs­te del­ta­ker­ne i de­batt om sko­le og språk fra ca. 1840 og fram til han døde i 1895. John­sen nev­ner 20 tit­ler på stør­re og mind­re bø­ker fra Knud­sens hånd, og til­føy­er at der­som «vi ser avi­ser, tids­skrif­ter og bla­der un­der ett, spørs det om noen norsk for­fat­ter over­ho­det har skre­vet fle­re ar­tik­ler om språk og sko­le» (John­sen 2006 s. 418). ohn­sen fram­he­ver 1869 som et vik­tig vende­punkt i Knud­sens kar­rie­re som språk­mann og skole­po­li­ti­ker: Det er na­tur­lig å bru­ke året 1869 som et skil­le for­di Stor­tin­get det året ved­tok Hart­vig Nis­sens for­slag til ny skole­lov. Den­ne loven var ikke bare for­met i Knud Knud­sens ånd, den ble også frem­met og rea­li­sert tak­ket va­ere over­la­ere­rens ak­ti­ve med­virk­ning. Han var ikke len­ger et om­stridt ut­skudd ved ho­ved­sta­dens pre­sti­sje­sko­le, men frem­sto et­ter hvert som en la­erer for hele na­sjo­nen. […] Det norsk­dans­ke språ­ket han strev­de med inn­til sis­te ånde­drag, ble med ti­den også en le­ge­ring i hans ånd (John­sen 2006 s. 269).

1869 ble det også holdt et rett­skri­vings­møte i Stock­holm, der må­let var å mins­ke av­stan­den mel­lom de skan­di­na­vis­ke skrift­språ­ka. Blant de nors­ke re­pre­sen­tan­te­ne her var den ene

JINor­ges mest be­røm­te for­fat­ter, nem­lig Hen­rik Ib­sen, og den and­re den mest iher­di­ge til­hen­ge­ren av skan­di­na­visk språk­sam­ar­beid, nem­lig over­la­erer Knud Knud­sen. Fle­re av for­sla­ga fra det­te mø­tet, som alle var i Knud­sens ånd, er i dag for lengst gjen­nom­ført i alle skan­di­na­vis­ke språk. i me­ner at få en­kelt­per­soner har gjort seg mer for­tjent til å få sitt navn knyt­tet til en vi­dere­gå­en­de sko­le enn Knud Knud­sen. Det­te men­te også lek­tor og his­to­ri­ker Øy­vind Bjor­vatn (1931-2015), som i en manns­al­der ar­bei­det ved den vi­dere­gå­en­de sko­len i Tvede­strand, og han kjem­pet der­for i man­ge år for at en ny vi­dere­gå­en­de sko­le i om­rå­det bur­de opp­kal­les et­ter Knud­sen. Men Bjor­vatn døde dess­ver­re for tre år si­den slik at hans stem­me ikke len­ger hø­res. Vi fø­ler oss kal­let til å føre den­ne kam­pen vi­de­re.

VDet drei­er seg alt­så her om en mann som i hele sitt yr­kes­ak­ti­ve liv ar­bei­det in­nen­for det som i dag kal­les vi­dere­gå­en­de sko­le, og som på­vir­ket ut­vik­lin­ga både av sko­len og det do­mi­ne­ren­de skrift­språ­ket i Nor­ge ster­ke­re enn tro­lig noen an­nen en­kelt­per­son. Hans ar­beid for å ska­pe en bed­re sko­le i Nor­ge og for å gjø­re norsk skrift­språk til et enda bed­re red­skap for tan­ken er noe som kan in­spi­re­re oss også i dag.

2019 er det alt­så 150 år si­den 1869, da Knud­sen både med­vir­ket til ut­for­ming av den loven som la grunn­la­get for det som i dag kal­les vi­dere­gå­en­de sko­le, og sam­ti­dig had­de av­gjø­ren­de inn­virk­ning på det som ble ved­tatt på det skan­di­na­vis­ke rett­skri­vings­mø­tet i Stock­holm. En pas­sen­de 150-års­fei­ring av Knud­sens inn­sats både for norsk sko­le og norsk språk kan der­for va­ere at den vi­dere­gå­en­de sko­len ved Mjå­vann får nav­net Knud Knud­sens vi­dere­gå­en­de sko­le.

I

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.