I år kan 700 sjø­folk an­satt i Co­lor Li­ne fei­re jul og vite at de fort­satt har jobb. Det bur­de ikke ha va­ert noe å lure på.

I år kan 700 sjø­folk an­satt i Co­lor Li­ne fei­re jul og vite at de fort­satt har jobb. Det bur­de ikke ha va­ert noe å lure på.

Faedrelandsvennen - - FORSIDE -

Si­grun Aas­land, spal­tist

Nor­ge er et av lan­de­ne i verden som har tjent mest på in­ter­na­sjo­nal han­del. Vi er en li­ten åpen øko­no­mi som ikke trenger alt vi la­ger, og dess­uten trenger mye vi ikke kan lage selv. At det er sto­re ge­vins­ter av in­ter­na­sjo­nal han­del er kan­skje det øko­no­me­ne er mest eni­ge om.

I 2017 ga den ame­ri­kans­ke øko­no­men Da­ni Ro­d­rik ut boka Straight Talk on Tra­de. Den var en til­stå­el­se. Øko­no­me­ne har bare for­talt halve sann­he­ten om han­del, på­pek­te Ro­d­rik. For det er sant at han­del ska­per øko­no­misk vekst. Alle land har uli­ke for­trinn, og hvis alle spe­sia­li­se­rer seg på det de kan best, og etter­på byt­ter med hver­and­re, får alle mer. Men det er ikke hele for­tel­lin­gen. For det er lan­de­ne som får mer, ikke nød­ven­dig­vis alle som bor der. Der­for, sier Ro­d­rik, er det så vik­tig at åpne øko­no­mi­er de­ler på ge­vins­ten. Både for­di han­del el­lers vil ska­pe stør­re for­skjel­ler, og for­di de sam­me for­skjel­le­ne vil svek­ke be­folk­nin­gens støtte til in­ter­na­sjo­nal han­del og åpen­het.

I Nor­ge har vi både en åpen og en om­for­de­len­de øko­no­mi. Den nors­ke ar­beids­livs­mo­del­len har sik­ret oss høy pro­duk­ti­vi­tet og god evne til om­stil­ling. En ko­or­di­nert lønns­dan­nel­se med ster­ke fag­for­enin­ger har sør­get for små lønns­for­skjel­ler, og det be­tyr blant an­net at pris­for­skjel­len på høyt og lavt ut­dan­net ar­beids­kraft er li­ten. Det gjør at ar­beids­gi­ve­re gjer­ne an­set­ter folk med ut­dan­ning, og der­med at kom­pe­tan­sen i be­drif­te­ne øker.

I til­legg er nors­ke løn­nin­ger re­la­tivt høye. For­di ar­beids­kraf­ten er dyr, er nors­ke ar­beids­gi­ve­re iv­ri­ge på å di­gi­ta­li­se­re det som di­gi­ta­li­se­res kan. Dyr ar­beids­kraft byt­tes ut med ma­ski­ner som kom­pe­ten­te an­sat­te vet hvor­dan de skal bru­ke. Norsk øko­no­mi er der­med en av ver­dens mest tek­no­lo­gi-in­ten­si­ve. Høye løn­nin­ger gjør også at nors­ke eks­port­be­drif­ter sjel­den kon­kur­re­rer på pris, men må va­ere best på kva­li­tet.

Mot­styk­ket har vi sett i bygg- og an­leggs­bran­sjen. Der har stor til­gang på bil­lig inn­leid ar­beids­kraft gjort det mind­re in­ter­es­sant å søke fag­kom­pe­tan­se el­ler in­ves­te­re i tek­no­lo­gi. Mang­len­de po­li­tikk for å slå ned på svart ar­beid har for­ver­ret si­tua­sjo­nen. Re­sul­ta­tet er at pro­duk­ti­vi­te­ten i den­ne bran­sjen har falt. Vi får alt­så mind­re hus­byg­ging ut av hver ar­beids­time nå, enn vi gjor­de for noen år til­ba­ke.

Det er gans­ke guns­tig å va­ere be­drift i Nor­ge også. Vi har god in­fra­struk­tur, vi er ran­gert blant ver­dens bes­te land å dri­ve for­ret­ning i på grunn av for­ut­sig­ba­re ramme­be­tin­gel­ser og et ef­fek­tivt by­rå­kra­ti, og be­drif­te­ne har til­gang på høyt ut­dan­net ar­beids­kraft med god helse. Det er mu­lig å byg­ge seg opp en be­drift og tje­ne gode pen­ger i Nor­ge, og det skal vi va­ere gla­de for. Men vi skal også hus­ke at det ikke har blitt sånn av seg selv.

Be­drif­ter som gjør det godt har nyt­te av vei­er, hav­ner, bro­er og fly­plas­ser som res­ten av oss har be­talt. De har an­satt folk som fel­les­ska­pet har be­talt for å ut­dan­ne og sel­ger va­rer og tje­nes­ter til kun­der med god kjøpe­kraft. De ny­ter godt av trygg­het fra fel­les po­li­ti og brann­ve­sen. Det er en del av sam­funns­kon­trak­ten at de også yter

til­ba­ke. Både i form av skatt og tryg­ge ar­beids­plas­ser.

Co­lor Li­ne er et av sel­ska­pe­ne som tje­ner gode pen­ger. Men sel­ska­pet syn­tes ikke det­te var nok. De ville gjer­ne ha for­de­le­ne fra Nor­ge, bare uten å le­ve­re sin del av sam­funns­kon­trak­ten. Na­er­me­re be­stemt ville de om­re­gist­re­re Kiel-fer­ge­ne fra det nors­ke or­di­na­ere skips­re­gist­ret (NOR) til det nors­ke in­ter­na­sjo­na­le skips­re­gist­ret (NIS). Det be­tyr at sel­ska­pet ville byt­te ut nors­ke an­sat­te på nors­ke lønns- og ar­beids­vil­kår, med bil­li­ge­re ar­beids­kraft fra and­re land og uten nors­ke leve­kost­na­der. Sel­ska­pet truet med å flag­ge ut til Dan­mark hvis de ikke fikk det som de ville. Trus­se­len skrem­te re­gje­rin­gen, som støt­tet Co­lor Li­nes ut­flag­gings­pla­ner. D en nors­ke ma­ri­ti­me­na­e­rin­gen er in­ter­na­sjo­nal. Men Co­lor Li­ne er også et norsk sel­skap med alle for­de­ler det in­ne­ba­erer. I til­legg til til­gang på in­fra­struk­tur, kjøpe­kraf­ti­ge kun­der og kom­pe­tent ar­beids­kraft har de for­del­ak­ti­ge be­tin­gel­ser gjen­nom unn­tak fra 24-ti­mers­re­ge­len for tax­free-salg og gjen­nom dis­pen­sa­sjon fra lot­teri­lo­ven. Så guns­ti­ge be­tin­gel­ser fak­tisk, at det nep­pe ville løn­ne seg for dem å flag­ge ut til Dan­mark, slik de truet med.

Ut­flag­gin­gen ville kos­tet 700 nors­ke sjø­folk job­ben. Co­lor Li­ne fikk støtte fra re­gje­rin­gen, som i stats­bud­sjet­tet la frem en re­gel­end­ring som ville gjø­re slik ut­flag­ging mu­lig. End­rin­gen ble først ut­satt, og så stop­pet i høs­tens bud­sjett­for­hand­ling i Stor­tin­get, med støtte fra Ap, SV, Sp, Rødt, KRF og de­ler av Frp.

Co­lor Li­ne er ikke ale­ne, og sa­ken gjel­der ikke bare Kiel­fer­gen. De sis­te ti­åre­ne har an­tal­let norsk­eide skip re­gist­rert un­der norsk flagg sun­ket, og det har va­ert en øk­ning i an­tall norsk­kon­trol­ler­te skip un­der uten­landsk flagg. Det er man­ge som sier at i fram­ti­da skal vi leve av ha­vet. Stats­mi­nis­ter Er­na Sol­berg vil at vi skal byg­ge nye hel­ter og even­tyr til havs. Men skal vi leve av ha­vet, må ar­beid på ha­vet også va­ere til å leve av.

FOTO: NTB SCANPIX

Be­drif­ter som gjør det godt har nyt­te av vei­er, hav­ner, bro­er og fly­plas­ser som res­ten av oss har be­talt, skri­ver Aas­land.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.