En farlig miks
Mens FNS klimakonferanse pågår i Polen, rystes Frankrike av voldelige demonstrasjoner som blant annet har bakgrunn i høye bensinpriser.
Vår tids store utfordringer møtes gjennom det som skjer i Polen og det som skjer i Frankrike. På den ene siden lever vi i en erkjennelse av at klimautfordringene er i ferd med å bli uoverstigelige, mens vi på den andre siden ser flere og flere tegn på at folk er misfornøyde med politikken som føres. Når klimakrisen og demokratikrisen møtes til duell, taper sannsynligvis begge. Ingen ser ut til å ha kontroll på noen av krisene og miksen av uvaer og raseri kan rett og slett bli farlig.
i norge har vi denne høsten sett uvanlig kraftige demonstrasjoner mot bompenger flere steder i landet. Selv om retorikken har vaert usedvanlig til norske forhold å vaere kan det ikke sammenliknes med det som nå utspiller seg i Paris og andre franske byer. Men det underliggende raseriet har noen paralleller. Opprøret sprer seg gjennom sosiale medier og enkeltpersoners frustrasjon får sprengkraft i møte med likesinnede. Politikken er ikke forankret hos velgerne, i hvert fall ikke klimapolitikken. Når bensinpriser og bompengesatsene skyter i vaeret som virkemidler i klimapolitikken rammes de med dårligst økonomi, og da oppleves politikken urettferdig.
Og dette er kjernen i klimapolitikkens dilemma: Alle er enige i at vi må redde klima, men ingen vil betale prisen. Verken nasjoner eller enkeltpersoner.
Dette vet representantene
fra naermere 200 land som nå sitter samlet i Polen på klimatoppmøtet COP24. De skal forsøke å bli enige om konkrete regler for å nå målene i Parisavtalen om utslippskutt. Politikerne erkjenner at de er under et enormt press, ikke minst etter spesialrapporten fra FNS klimapanel som kom i oktober, men likevel er det all grunn til å anta at også denne konferansen vil ende opp med flest ord og få tiltak.
politikkens vesen er
å vaere kortsiktig. Politikk preges av at politikere er på valg. For Frankrikes president Macron er de kortsiktige utfordringen på hjemmebane nå så store at verdens felles klimautfordringer kommer i andre rekke. Slik er det i land etter land. Og når velgere føler pengene ikke strekker til, føles det som en større utfordring enn at kloden blir varmere.
summen av dette
gjør at dagens politiske ledere står overfor enorme utfordringer. Mye står på spill. Den politikken som føres de neste årene vil få store konsekvenser for kommende generasjoner.
Når klimakrisen og demokratikrisen møtes til duell, taper sannsynligvis begge.