Ventetiden og Visdomslaereren

Hva får vaere fokus for ventingen vår nå i adventstida? Det er så mye godt som lett tar fokus bort fra det beste. Det er så mye viktig som lett tar fokus bort fra det viktigste.

Får barnet i krybben vaere fokus? Barnet som engelen omtalte som Frelseren, Messias, Herren – i møte med en skrekkslagen gjeterflokk utenfor Betlehem. Barnet med de mange navnene – som alle sier noe om hvem han faktisk var, gutten som ble født julenatt. Ja, barnet som er den personifiserte Visdommen, slik vi pekte på i gårsdagens andakt.

Jesusbarnet er selve Visdommen, altså, og den ultimate Visdomslaereren – ikke bare én av mange. Når vi laerer Jesus å kjenne, så laerer vi derfor Guds visdom å kjenne. Og Guds visdom er langt fra vår visdom.

Tenk bare på Jobs venner, som ikke forstod hvordan Gud kunne vaere rettferdig og likevel velsigne syndere. De manglet visdom fordi de ikke forstod evangeliet – de gode nyhetene. Og tenk på fariseerne, som hadde akkurat samme problem.

Hva sa Jesus? Jo, at han selv, Menneskesønnen, kom for å gi livet sitt som løsepenge. Derfor er Gud rettferdig også når han erklaerer den rettferdig som tror på Jesus. Slik Luther formulerte det: «Simul justus et peccator» – samtidig synder og rettferdig, i troen på Jesus.

Hviler vi i denne dype visdommen? Får barnet i krybben vaere vår Visdomslaerer? MARGUNN SERIGSTAD DAHLE, Førstelektor, NLA Mediehøgskolen Gimlekollen