Takker kongen for julemarked
Varaordfører Berit Kittelsen takker kongen for at det ble julemarked i Vennesla.
Det var du som fikk ideen om å skape et julemarked i Vennesla. Hvordan skjedde det?
– Det må vi takke kongen for. Vi i formannskapet skulle egentlig på tur til Østerrike og se på bebygde broer i fjor vår, men måtte kansellere den på grunn av kongebesøket. Så da drodlet vi litt, og jeg sa at jeg ville vi skulle dra og se på julemarkeder. Vi dro til Dresden i Tyskland. De har verdens eldste julemarked, som har holdt på i 583 år, og en aktiv museumsjernbane hvor vi kunne hente inspirasjon til Setesdalsbanen. Da vi kom hjem igjen var alle politikerne veldig tent på julemarked-ideen.
Etter Dresden-turen valgte dere å bruke to millioner kommunale kroner på Julegada. Hvordan er det å se gågata fylt av konserttelt og 85 salgsboder?
– Nå begynner jeg å huske hvordan det var å glede seg til jul som barn. Den voldsomme spenningen. Jeg blir nesten elektrisk, og har ikke vaert så spent siden jeg var liten jente. Dessuten er disse pengene stort sett investeringer i boder og lys som vi vil ha i mange, mange år. Det er også veldig godt å ha med Frivillighetssentralens boder. De har allerede vaert der i flere år, og uten det utgangspunktet er det ikke sikkert vi hadde turt å tenke så stort som vi gjør nå.
Hva kan Julegada bety for Vennesla?
– Identitet. Stolthet. Så håper vi selvfølgelig at naeringslivet skal merke at juleomsetninga øker. Men det aller viktigste er at alle innbyggerne opplever at dette gjør vi for oss selv. Vi som bor her skal ha det kjempegøy. Alle som kommer utenfra er bare en bonus.
Lokalavisen Vennesla Tidende har hatt flere kritiske oppslag rundt skjenking og salg av alkohol i Julegada. Hva tenker du om det?
– Jeg ser jo hvorfor det blir problematisert. Men nå er reglene såpass strenge at jeg har all grunn til å tro på at de som får denne bevillingen gjør det på en veldig grei måte. Det er begrenset til to steder, og jeg håper virkelig ikke at det fører til noen problemer.
Du har vaert folkevalgt i 32 år, og sittet 24 år i kommunestyret i Vennesla for Arbeiderpartiet. Hvordan har det vaert?
– Det å få lov til å vaere med på å forme lokalsamfunnet jeg selv er en del av har vaert et privilegium.
Ap har styrt Vennesla sammen med KRF i 12 år. Dere har innført eiendomsskatt, bygget et prisbelønt kulturhus og ny svømmehall. Hva er du mest fornøyd med?
– Kulturhuset er spesielt, det har jo vekket internasjonal oppmerksomhet. Men det man kanskje glemmer, som drukner litt i disse to flotte byggene, er at vi har satset mye på driften av kommunen. Det er umettelige behov, men eiendomsskatten har gjort at vi har kunnet satse mer enn ellers på skole, helse og omsorg.
I mange år styrte du bygda sammen med Torhild Bransdal (KRF), som ble valgt inn på Stortinget i fjor høst. Skulle du gjerne fulgt etter og blitt stortingsrepresentant selv?
– Nei, egentlig ikke. Jeg stilte ei gang, men tapte nominasjonen. Sånn var det. Jeg er ikke bitter. I etterkant tror jeg det var ei lykke at jeg tapte. Det å kunne kombinere politikken med et sivilt yrke har vaert veldig viktig for meg.
Så laererjobben betyr mye?
– Ja. Vennesla videregående skole er en fantastisk flott arbeidsplass. Der har jeg mange gode kolleger. I løpet av alle disse årene har jeg truffet ungdom hver dag. Det er de som holder meg skjerpet. Jeg satt faktisk i Fylkestinget da det ble vedtatt å bygge skolen, og ble politisk representant i skoleutvalget. Så har jeg vaert ansatt der siden 1986.
KRF tok nylig et mye omtalt retningsvalg. Ble du skuffet over at de valgte å forhandle med dagens regjering?
– Ja, selvfølgelig ble jeg skuffet. Kanskje ikke over resultatet på nasjonalt plan. Men jeg var nok litt skuffet over at flere Krf-ere i Vennesla gikk så høyt på banen og pekte på Høyre og Frp etter det flotte samarbeidet vi har hatt her i bygda.
Vennesla har hatt et rykte som «bedehusbygda». Har det preget politikken?
– I den politiske hverdagen har ikke det religiøse preget i stor grad. Men for eksempel når vi diskuterer private skoler kommer det opp, og også i forbindelse med alkoholpolitikk. Men jeg er også ganske restriktiv når det kommer til alkohol. Det er det mange i arbeiderbevegelsen som har et strengt forhold til.
Du har aldri vaert redd for å si din mening om Kristiansand. Nå diskuterer de Kunstsilo så det ljomer der nede. Har du meninger om den?
– Ja. Men det er helt privat. Som politiker skal man vaere svaert forsiktig med å si noe om kontroversielle saker i andre kommuner. I denne saken er avgjørelsen tatt. Det får vi forholde oss til.
Hva med havneflytting til Kongsgård/ Vige?
– Det har vi Vennesla-politikere uttalt oss om. Vi forutsetter at det bygges jernbanespor helt ned til havna i så fall. Jeg ser behovet for å gjøre noe med området hvor havna ligger i dag. Det er jo ei perle midt i byen, så det ville vaert bra å få bort konteinerne derfra.
Dere valgte å stå utenfor en ny storkommune. Føler du deg fortsatt trygg på den beslutningen?
– Ja. Med 15.000 innbyggere er Vennesla såpass stor at vi har kraften og styrken til å klare oss på egenhånd. Dessuten er ingen kommuner øde øyer. Vi er avhengige av å snakke med andre, så jeg håper vi fortsatt vil ha et samarbeid i regionen. Vennesla er ei stor bygd, og nå har vi muligheten til å ta føringen i et samarbeid med andre kommuner enn stor-kristiansand.
Nå venter en tilvaerelse uten politikk. Hvorfor slutter du?
– Det er ei tid for alt. Nå har jeg nesten hele mitt voksne liv vaert folkevalgt. Da er det på tide at nye krefter tar over.
Hva skal du bruke fritida på etter valget til høsten?
– Det første halve året skal jeg leve en helt meningsløs tilvaerelse. Da skal jeg bare slippe å mene noe om alt hele tiden. Men selv om jeg går ut av den daglige politikken, så kommer jeg til å følge med. Jeg er et politisk dyr av vesen. Selv om jeg ikke skal tilbringe mye tid på Herredshuset, kommer jeg til å engasjere meg på andre fronter. Når jeg etter hvert blir pensjonist kan jeg tenke meg å jobbe litt for Frivilligsentralen.
Det første halve året skal jeg leve en helt meningsløs tilvaerelse.