Det er ikke vans­ke­lig å for­stå Ter­je Dam­mans skuf­fel­se og kan­skje hel­ler ikke så vans­ke­lig å for­stå hans kon­klu­sjon.

Det er ikke vans­ke­lig å for­stå Ter­je Dam­mans skuf­fel­se og kan­skje hel­ler ikke så vans­ke­lig å for­stå hans kon­klu­sjon?

Faedrelandsvennen - - FORSIDE - Me­lis­sa Le­sa­ma­na

Ter­je Dam­man opp­lev­de po­li­tik­kens ind­re bru­ta­li­tet – å bli vra­ket i no­mi­na­sjons­pro­ses­sen. Der­som man er med­lem av et små­par­ti, er skuf­fel­ser dag­lig kost. Man ta­per en meng­de sa­ker til for­del for fler­tal­let. Dam­man har både hatt po­li­tis­ke ge­vins­ter i form av fane­sa­ker han har fått ge­hør for, sam­ti­dig har han nytt re­spekt i stor­par­ti­et Høy­re.

Dam­man har re­gjert med både re­spekt og in­tegri­tet de sis­te åre­ne. Det er lite som skul­le til­si at han har va­ert upo­pu­la­er in­ternt el­ler eks­ternt. Tvert imot mot­tar Dam­man gode skussmål fra alle hold.

Ikke kon­tro­ver­si­ell, ikke usyn­lig og ei hel­ler pas­siv. Hel­ler imøte­kom­men­de, trygg og dyk­tig. Da er det eks­tra tungt å svel­ge at man blir inn­stilt på en stuss­lig 7. plass, for så å bli yd­my­ket yt­ter­li­ge­re ved å mis­te den­ne plas­sen også. M ed jev­ne mel­lom­rom mel­der en­kel­te po­li­tis­ke topper seg ut av par­ti­et. Ikke alle går like stil­le i dø­re­ne som Dam­man. Tid­li­ge­re Sv-er Øystein Dju­pe­dal kal­te sitt gam­le par­ti både ir­re­le­vant og uin­ter­es­sant da han valg­te å mel­de seg ut og inn i Ar­bei­der­par­ti­et. Erik Sol­heim var hel­ler ikke nå­dig med tan­ke på sin egen inn­sats for par­ti­et han ble vra­ket fra.

Lo­kalt er vi også til sta­dig­het vit­ne til of­fent­lig opp­vask når parti­fel­ler får nok av hver­and­re. Skvi­sing og dritt­pak­ker fore­kom­mer fra tid til an­nen før valg.

Li­ke­vel er det van­ligs­te at fle­re øns­ker seg sam­me plass på lis­ta, og bru­ker sak­li­ge mid­ler for å kjem­pe for å vin­ne parti­fel­le­nes gunst. Ne­der­lag er van­lig, dog ikke mind­re smerte­fullt for dem det gjel­der.

Dam­man har enn så len­ge holdt seg for god for noen form for of­fent­lig har­me over­for sin gam­le parti­fren­de Høy­re. Det har va­ert tyst. Ikke har han nevnt en­kelt­sa­ker han kan kom­me til å stem­me mot sitt gam­le par­ti. Ei hel­ler har han flag­get at han øns­ker over­gang til noe an­net par­ti. Dam­man har kan­skje gjort det som er rik­tigst og mest guns­tig over par­ti­et som han har va­ert lo­jal mot og en god am­bas­sa­dør for. For noen gan­ger tren­ger man en pau­se. Av­stand. Der­som man er pro­vo­sert el­ler am­per, er det sjel­den en god løs­ning å ba­ere mer ved til bå­let.

For å unn­gå se­man­tisk og po­li­tisk hånd­ge­meng, kan det va­ere nyt­tig å trek­ke seg bort.

En lang og sterk re­la­sjon har fått et al­vor­lig skudd for bau­gen. For å kun­ne na­vi­ge­re ut pe­rio­den med ver­dig­het, sto­isk ro og uten å mis­te hode, er det sva­ert ten­ke­lig at Dam­man så ut­mel­del­se som bes­te løs­ning for både ham, men ikke minst også par­ti­et Høy­re.

Ut­mel­ding kan fun­ge­re som men­tal­hy­gie­ne og der­med roe ind­re sin­ne og frust­ra­sjon som Dam­man uten tvil kjen­ner på i dis­se da­ger så kort tid etter det bru­ta­le ne­der­la­get han møt­te i no­mi­na­sjons­mø­tet. Han an­non­ser­te uten å inn­by til vi­de­re dra­ma­tikk el­ler opp­vask i media, at han meld­te seg ut.

Da han le­det sitt førs­te fyl­kes­tings­møte re­la­tivt kort etter ut­mel­del­sen, lag­de han ikke noe num­mer ut av det her hel­ler.

Tvert om kom han med en dan­net kommentar med takk for sam­ar­bei­det som

gjaldt hele fyl­kes­tin­get, og ikke ham og sitt eget par­ti. Ut­ta­lel­sen kan vit­ne om at han skjøt­ter sitt verv på sa­er­de­les dan­net vis.

En god le­der er ikke en som tvi­hol­der på til­syne­la­ten­de, for­mell makt. Po­li­tisk re­dak­tør i Faed­re­lands­ven­nen Vi­dar Ud­jus skri­ver at Dam­man har re­du­sert sin po­si­sjon til å bli ord­sty­rer i ste­det for ord­fø­rer. Jeg til­la­ter meg å va­ere uenig. Det fin­nes man­ge ty­per makt. Noen kom­mer av lang­sik­tig in­tegri­tet som føl­ger in­di­vi­det og ikke par­ti­et. Dam­man vil nok ba­ere med seg det­te. I til­legg er kløkt og stra­te­gisk tenk­ning også en stor del av det po­li­tis­ke liv.

Det er over­for­enk­let å se til at Dam­man – med ret­te – er så­ret og vond­brå­ten over no­mi­na­sjons­pro­ses­sen og at det­te ale­ne er år­sa­ken til at han mel­der seg ut. De fles­te vil ut av sli­ke hen­del­ser med he­vet hode, fyl­kes­ord­fø­re­ren in­klu­dert. Det er Høy­re som gjen­nom no­mi­na­sjons­pro­ses­sen vars­let brudd med Dam­man, og ikke han som for­lot sin po­li­tis­ke livs­led­sa­ger.

En ut­mel­ding har der­for kan­skje va­ert tvin­gen­de nød­ven­dig fra Dam­man, og kan­skje ikke det pri­ma­ert øns­ke­li­ge i ut­gangs­punk­tet. Først ved å tre til si­den, ta av­stand, da kun­ne han tak­le å om­gås sitt livs po­li­tis­ke kja­er­lig­het uten vre­de og sorg. Uten å kom­me i ska­de for re­pre­sa­li­er el­ler har­me i det of­fent­li­ge.

Det å bli satt på side­lin­jen av eget par­ti kan for en ak­tiv po­li­ti­ker va­ere vans­ke­lig. For Dam­man har det mu­li­gens va­ert enk­le­re og bed­re å be­gyn­ne ned­trap­pin­gen av ak­ti­vi­te­ten for par­ti­et Høy­re al­le­re­de nå før pe­rio­den er omme. Han vet han ikke er med i nes­te run­de. Det er ikke han som len­ger skal de­fi­ne­re og be­stem­me. Det å klam­re seg fast som en bit­ter, syv­en­de far i hu­set, er sjel­den sjar­me­ren­de. For å hol­de ho­det kaldt res­ten av pe­rio­den og skjøt­te sitt verv slik han plik­ter etter lov­ver­ket, er det mu­lig Dam­man vur­der­te ut­mel­ding som tvin­gen­de nød­ven­dig.

På den­ne må­ten er han slett ikke re­du­sert til en skar­ve ord­sty­rer. Han le­der. Han har al­le­re­de be­gynt å be­re­de grun­nen for dem som kom­mer etter ham. Det sma­ker dan­nel­se av den slags.

Har bak­grunn fra po­li­tikk, bi­stand, un­der­vis­ning og forsk­ning. Er for ti­den del­vis ufør.

FOTO: KJARTAN BJEL­LAND

Han har al­le­re­de be­gynt å be­re­de grun­nen for dem som kom­mer etter ham. Det sma­ker dan­nel­se av den slags, skri­ver Le­sa­ma­na om fyl­kes­ord­fø­rer i Vest-ag­der, Ter­je Dam­man.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.