Nå må drivhusgassen fanges

Med Paris-avtalen blir det ikke gratis å slippe ut CO2 lenger. Nå går Eydeklyngen i gang med prosjekt for fangst og lagring av drivhusgassen.

– Hvorfor vi ikke har begynt med dette før? Det har jo vaert nesten gratis å slippe ut CO2, men etter Paris-avtalen kan det ikke fortsette sånn, konstaterer Jørild Svalestuen, seniorrådgiver hos statlige Gassnova i Porsgrunn.

Denne torsdag formiddagen befinner hun seg imidlertid hos Elkem på Fiskaa i Kristiansand. Hun og et tjuetalls andre fagfolk fra prosessindustribedrifter, Sintef og Innovasjon Norge har et slags innledningseminar. Nå må de nemlig begynne å tenke på CO2 for alvor – fange den, transportere den vekk og forvisse seg om at den lagres for all framtid langt nede i geologien, alternativt brukes til noe nyttig.

Elkem stiller med lokaler og semipensjonert forskningsdirektør Ragnar Tronstad som prosjektleder, mens Eyde-klyngen er dagens formelle vertskap. Lars Petter Maltby, direktør for Eyde Innovation Centre, ønsker velkommen.

– Jeg presiserer: Det vi går i gang med, er en forstudie. Men ett eller annet sted må vi jo begynne! sier Maltby.

– VELKJENT TEKNOLOGI

Så begynner fagpraten.

Anette Mathisen, seniorforsker hos Sintef Industri, forteller at fem utvalgte prosessindustribedrifter er besøkt. Hva inneholder gassene på forskjellige stadier i produksjonsprosessen? Hvor er utslippspunktene? Har de overskuddsvarme som kan gi energi til Co2-fangst? Har de tilgang på kjølevann? Og tilstrekkelig fysisk plass, også til mellomlagring av CO2 før den fraktes bort – realistisk med skip? Og følgelig: Har de kaiplass?

Jørild Svalestuen fra Gassnova følger opp:

– På Sleipner-feltet i Nordsjøen har det blitt fanget og lagret én million tonn CO2 per år siden 1996. Teknologien er velkjent, men den må tilpasses den enkelte fabrikk. Kanskje må det tas grep for å øke Co2-konsentrasjonen i det som går inn i fangstanlegget, som for øvrig ikke nødvendigvis må vaere svaert, antyder hun.

TRE På SØRLANDET

Så går man konkret inn på de fem bedriftene. Tre av dem holder til på Sørlandet: Alcoa Lista, REC Solar Norway i Kristiansand (eks. Elkem Solar) og Saint-gobain Ceramic Materials i Lillesand.

– Alcoa Lista har relativt høy Co2-konsentrasjon i utslippene, som kommer fra én kilde. REC Solar Norway har også bare én kilde, men lavere konsentrasjon og en arealmessig utfordring. Per i dag har Saint-gobain hele 28 kilder med svaert lav Co2-konsentrasjon, men det jobbes med planer som vil gi ett utslippspunkt og høyere konsentrasjon. Bedriften ligger imidlertid noen kilometer fra sjøen og har ikke interne energikilder som kan benyttes, forteller Anette Mathisen.

– Ja, det er samme utviklingsprosjekt som skal gi reduserte utslipp av svovel, PAH og støv, bekrefter Saint-gobains forskningsdirektør Pål Runde overfor Faedrelandsvennen i ettertid.

Når Eyde-klyngen nå engasjerer seg for alvor i Co2-fangst, er dette sentrale personer. F.v. Ragnar Tronstad, semipensjonert forskningsdirektør i Elkem, Eyde Innovation Centres direktør Lars Petter Maltby, Jørild Svalestuen fra Gasnova og Anette Mathisen fra Sintef Industri. Bildet er tatt på Elkems pilotstasjon på Fiskaa.