Kronisk svarting

Robin Hansson, bystyrekandidat for Kristiansand SV, har fredag 7. desember et innlegg hvor han forteller om sine lidelser.

●●Men hele hans innlegg handler om andre menneskers mørke sider. Det vaere seg politikere så vel som andre mer normale mennesker. Det lyser naermest hat ut av linjene. Dersom han, ved å lese gjennom hele sitt innlegg som forteller så tydelig hvordan han ser på nordmenn (som han da, etter eget utsagn ikke føler seg som), er det jo ikke så merkelig at han har pådratt seg sykdommen som han betegner som «kronisk svarting». Hva nå enn det står for. Men det er vel noe alvorlig. I alle fall når den er kronisk, og dermed regnes å vare i minst seks uker.

Det er vanskelig for andre mennesker å hjelpe ham så lenge hans tanker er slik som han beskriver dem. Ikke et eneste pent ord skjenker han sine medborgere. Alle hans tanker synes nesten å lyse av ondskap – mot andre. Vi synes litt synd på ham. Dersom han imidlertid legger bort sine fordømmende tanker, og konsentrerer seg om mer sympatiske ting som muligens også finnes hos andre mennesker. Ja endog om de ikke er sosialister, da ville han, om mulig, selv få et lysere sinn. Kanskje sykdommen «kronisk svarting» da ville slippe taket og mulig vise ham at det finnes andre gode mennesker ute i den onde verden. Han ville da om mulig se lysere på tilvaerelsen. For kanskje han ikke lider av noe uhelbredelig, men noe kronisk som likevel gir seg etter seks–åtte uker. Det ville nok også gi ham mer tillit og sympati hos velgerne.