Barn som ofre for menneskehandel
FN anser menneskehandel som en av verdens største kriminelle industrier, sammen med narkotika og våpen.
De fleste tenker at det dreier seg om kvinner som utnyttes i prostitusjon. Virkeligheten er mer komplisert – også barn er ofre. Europol har de siste tre år registrert 75 barn i 34 saker som utelukkende dreide seg om barn. I tillegg har Europol avdekket 268 saker hvor barn var involvert sammen med voksne – til sammen nesten tusen ofre. Det dreide seg om utnytting til seksuelle formål, men også om tvang til tigging, tyverier og arbeid.
Ofte har ofre og gjerningsmenn samme nasjonalitet. Kvinner er hyppigere gjerningsperson når barn er ofre enn når det gjelder voksne. For barnas del er det tragisk at de ofte er i familie med gjerningspersonene. Hva skjer med profitten i denne skitne businessen? Vinningen fra menneskehandelen kan gå tilbake til de kriminelles hjemland, slik som Europol fant var tilfellet med de nigerianske nettverkene, men ikke alltid ellers. Nigeria-nettverkene utnytter i hovedsak jenter på 17-18 år som blir lurt til Europa på falske løfter om jobb, men settes inn i prostitusjon. Andre afrikanske nettverk har svaert unge ofre, flere under 10 år. Så- kalte «look-alike passports», ekte pass hvor barnet som blir smuglet inn likner på bildet i passet, blir hyppig brukt.
Det fins mangeulike nettverk. Vietnamesiske nettverk smugler i hovedsak barn til tvungent arbeid, noen til husarbeid i private hjem. Ofrene er ofte foreldreløse barn som søker asyl i de landene de transporteres til og så forsvinner fra mottakene etter kort tid. De albansktalende nettverkene driver omfattende kriminalitet i tillegg til menneskehandelen som omfatter både tvangsarbeid, seksuell utbytting og ulovlig adopsjon. Familiene er ofte involvert i rekrutteringen av egne barn til menneskehandel.
Det er ikke tvil om at barn på flukt har stor risiko for å bli ofre for menneskehandel. Også i Norge er det eksempler på at unge enslige asylsøkere har vaert utsatt for dette. Europaråds-konvensjonen om tiltak mot menneskehandel gir norske myndigheter plikt til å legge til rette for at ofre for menneskehandel blir identifisert og får bistand. Ansvaret tilligger alle yrkesgrupper, men barnevernet, politiet og utlendingsforvaltningen er de mest sentrale.
Norge har lagt opp til et lavterskelsystem for å bidra til at flere ofre for menneskehandel fanges opp og tilbys bistand og beskyttelse. Mulige ofre kan ha rett til juridisk bistand, helsehjelp og trygg og tilpasset bolig for å komme seg ut av en utnyttingssituasjon.
Som lovbrudder menneskehandel i strafferettslig sammenheng relativt nytt i Norge. Forbudet mot menneskehandel ble innført i 2003. Strafferammen er 6 år, men 10 år for grov menneskehandel. Mange vil kanskje bli overrasket over at det siden forbudet mot menneskehandel ble innført, er avsagt hele 46 dommer, hvorav 13 omfattet utnyttelse av barn. Til sammen 37 barn var ofre i disse sakene ifølge Politidirektoratets Koordineringsgruppe for menneskehandel. I fjor var det mistanke om menneskehandel i Norge med 10 barn, 5 gutter og 5 jenter.
Mot dette grellebakteppet bør det etter mitt skjønn settes sterkere lys på at også barn i Norge utsettes for menneskehandel. Det er lovende at det i Statsbudsjettet for 2018 er satt av 5 millioner kroner for å etablere en sentral enhet med ansvar for mindreårige ofre for menneskehandel, men det kreves økt, felles innsats fra mange etater for å gi de ulykkelige barna som er ofre for menneskehandel bedre beskyttelse i Norge.
Det er ikke tvil om at barn på flukt har stor risiko for å bli offer for menneskehandel.