På tide å boikotte Israel

I Fvn 11.12. belaerer Hans Fredrik Grøvan LO som går inn for boikott av «det eneste demokratiet i Midtøsten».

●●Men hva slags politikk fører dette demokratiet? Ifølge den israelske historikeren Ilan Pappe besluttet Israels ledere etter krigen i 1967 å ekskludere Vestbredden og Gazastripen fra fremtidige forhandlinger. Dette krevde et språk om fred for hjemlig og internasjonal konsum, og et språk om annektering og kontroll for okkupasjonsbyråkratiet.

Dette ser vi demonstrert også i dag. Israel og Grøvan kan gjerne snakke om fred. Men realiteten er åpenbar: Israel ønsker ingen fredsavtale. Landet ønsker ingen rettferdig løsning. De israelske lederne ønsker status quo. Det innebaerer en stadig kolonisering av Vestbredden og en fortsatt etnisk rensing.

I Øst-jerusalem og på Vestbredden legges det press på palestinerne for å fordrive dem. Og dette gjøres innenfor et militaert og byråkratisk system som Pappe beskriver som «The biggest prison on earth». På Gazastripen er det imidlertid ikke et bakland, så der kan ikke palestinerne fordrives. Men de kan drepes. Og ifølge Pappe er de ulike juridiske og moralske definisjonene av folkemord relevante for å beskrive den israelske politikken overfor Gaza siden 2006.

24. november skrev Klassekampen at siden protestene langs grensegjerdet startet 30. mars og fram til 31. oktober hadde israelske sikkerhetsstyrker skutt og drept over 180 palestinere, av dem 31 barn. 5966 var blitt skadet av skarpe skudd, og 484 av gummidekte kuler. Ilan Pappe skriver i sin bok, som utkom i 2017, at siden 2000 hadde israelske styrker drept nesten 4000 palestinere, mange av dem barn, og mer enn 20.000 var blitt såret.

I tillegg til dette utgjør blokaden av Gazastripen et dramatisk problem. Det er mangel på vann. Det er mangel på strøm. Sykehuskapasiteten er sprengt. Ifølge FN vil Gazastripen vaere ubeboelig i 2020 hvis dette fortsetter.

Samtidig blir situasjonen for menneskerettighetsforkjemperne i Israel stadig verre. Alma Biblash, som er leder for den israelske organisasjonen «The Human Rights Defenders Fund», sier at «det blir stadig vanskeligere for oss og andre sivilsamfunnsaktører å operere i Israel. Myndighetene endrer lovverk for å slå ned på ikkevoldelige aktiviteter som skal ha plass i et demokrati. Kritiske røster til okkupasjonen av palestinerne stemples som antisemittiske.»

Overfor et slikt demokrati er ikke LOS boikottlinje ytterliggående. Derimot hefter det et stort ansvar med støtten til Israels politikk