Ventetid, verdens visdom og Visdommen
«Heile verdi undrast på, kvi du soleis koma må!» Biskop Ambrosius kan ikke få understrekt klart nok hvor uforståelig det er at folkenes frelser ble født i fattigdom.
Og lenger bort fra verdens visdom går det vel heller ikke an å komme, enten en er på 300-tallet som Ambrosius eller i vår egen samtid. Men oldtidens biskop stanser ikke med hoderistende undring. Han går derimot inn i mysteriet med undringen sin - og maler det kristne budskapet på en måte de faerreste makter. Hør bare:
«Utan synd han boren er, Som all synd for verdi ber. Han er både Gud og mann, alle folk han frelsa kan.»
Nettopp derfor kunne barnet i krybben vaere vår frelserkonge. Veien gikk fra krybben til korset! «Slik åpnet du porten til himlen for meg», for å si det med en av vår tids store salmediktere; Eyvind Skeie.
Men i våre øyne, da som nå, virker dette meningsløst. Frihet og frelse ved Jesu død på korset oppleves som det stikk motsatte av visdom. For hvor blir det da av våre gode gjerninger?
Men Guds visdom er nettopp opp-ned! Veien til å lede går via å tjene. Veien til lykke går via å glede andre. Veien til å finne seg selv, går via å gi seg selv – til Han, som er selve Visdommen.
I fellesskapet med Frelseren blir våre liv stadig mer preget av den sanne visdommen. God ventetid videre – med Visdommen i fokus!