Faedrelandsvennen : 2018-12-15

LØRDAG : 25 : 25

LØRDAG

25 Faedrelandsvennen • lørdag 15. desember 2018 Sjokkbeskjeden kom for noen uker siden: «Fantomet» blir lagt ned. Da undertegnede vokste opp på 70- og 80-tallet, var nytt nummer av «Fantomet» hver 14. dag like sikkert som, vel, nytt nummer av «Donald» hver uke. Nå kommer «Donald» ut hver 14. dag og «Fantomet» finnes kun som spesialblad. Det har selvsagt med salgstall å gjøre. Med Netflix, Playstation og nett-tilgang over alt hele tiden, har dagens barn og ungdom åpenbart verken tid til eller bruk for tegneseriehefter. Det er nostalgiske gubber som har kjøpt «Fantomet» de siste årene. Og tingen med nostalgiske gubber, er at det blir stadig faerre av dem. En gammel tegneserieelsker som tilbrakte store deler av barndommen under stuebordet med nesen begravet i «Supermann» og «Vill Vest» og alle andre blader han klarte å mase seg til, kan bli bekymret for fremtiden av mindre. Ett lyspunkt finnes likevel på det stadig skrumpende tegneseriemarkedet: juleheftene. De selger fremdeles som nybakt brød. Faktisk blir det flere av dem for hvert år. Knapt noen skjenker vel «Knoll og Tott», «Nr. 91 Stomperud» og «Vangsgutane» en tanke ellers i året. Men så snart julen naermer seg, er de en like selvsagt del av ritualene som englesang, «Grevinnen og hovmesteren» og det evinnelige maset om sprø ribbesvor. Riktig nok er ikke julehefter lenger ensbetydende med tegneserier. Etter at Herborg Kråkevik i 2015 gjorde stor suksess med sitt «Juleroser» – en tittel hun hadde fra et hefte som kom ut i perioden 1881 til 1944 – har påkostede, litteraert orienterte trykksaker myntet på et voksent publikum vaert den store trenden. Bare i år blir det gitt ut et titalls lignende hefter med titler som «Hellig jul», «Prøysens jul», «Magisk jul – Julens myter & overtro» og «O jul med din glede – Julens fineste fortellinger». Og selvsagt finnes det også et «Jul i vennebyen» for de minste og et «Det store juleheftet om juleøl» for de tørste. Ingen skal med andre ord behøve å kjede seg mens de venter på å åpne pakker i år heller. Og til den helt sikkert vonbrotne «Fantomet»-redaksjonen: Hva med et julehefte neste år? FAKTA Juleheftenes historie «Julegave eller en liden samling av udvalgte Selskabs- og Drikkeviser ved norske Forfattere», som utkom i Drammen i 1817, regnes for å vaere det første norske juleheftet. Det første juleheftet for barn, «Julegaven for barnlige sind», ble gitt ut i 1845. I 1881 innledet heftet «Juleroser» en bølge med litteraere julehefter. Disse var gjerne påkostede trykksaker med innlagte kunsttrykk. Kjente forfattare som Johan Falkberget, Gabriel Scott, Jonas Lie, Alexander Kielland, Knut Hamsun, Sigrid Undset, Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen skrev alle i julehefter. «Knold og Tot i skole» fra 1911 blir gjerne regnet som det første tegneseriejuleheftet. Klassikeren «Nr. 91 Stomperud», som opprinnelig var en lett omarbeidet versjon av svenske «91:an Karlsson», fikk sin juleheftedebut i 1938. (August Stomperud har med andre ord vaert inne til førstegangstjeneste i 80 år!) Under andre verdenskrig ble juleheftene en måte for arbeidsledige tegnere å skaffe seg inntekt på. Mange av de klassiske norske tegneseriene, slike som «Vangsgutane», «Smørbukk», «Ingeniør Knut Berg på eventyr» og «Tuss og Troll», så dagens lys i denne ellers så mørke perioden. På 1970-tallet dukket fremdeles populaere amerikanske serier som «Billy», «Hårek» og «Snøfte Smith» opp. 2000-tallet har så langt bragt med seg nye, norskproduserte storselgere som «Pondus», «Nemi» og «Lunch». I 2015 ble den gjenopplivede versjonen av «Juleroser» en stor suksess, og siden har en lang rekke lignende hefter dukket opp på markedet. I dag selges det hvert år rundt én million julehefter fordelt på et femtitalls titler. ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ➜ ROY SØBSTAD ● TEKST: [email protected] KILDER: WIKIPEDIA, STORE NORSKE LEKSIKON, «JUL I NORGE» (2017)

© PressReader. All rights reserved.