Faedrelandsvennen : 2018-12-15

LØRDAG : 33 : 33

LØRDAG

33 LØRDAG Faedrelandsvennen Lørdag 15. desember 2018 med stokker, gikk fra sted til sted, sier Løyland. Den seinere aktoren under lofthussaken, prokurator Gundelach, kom med en levende skildring av stemningen i Agder høsten 1786:w «Almuerne i det heele Stift har vaeret stemte til Rebellion.(…) Embedsmennene har svaevet imellom Haab og Frygt hvad enten man vilde unde dem Liv og Frelse eller ikke. Paa alle Lande-veje og i enhver Krog av Landet, løbe store Floke af Almuer og til deels Pøbel sammen, alle anføres av Lofthuus og hans Emissarier.» Lofthuskommisjonen, som bestod av noen av landets fremste embetsmenn, ble utnevnt i 1786 for å undersøke klagene. Medlemmene ble forferdet over hvor ille folk hadde det. Mange sultet. Her et lite utdrag av det kommisjonen skrev etter å ha avhørt innbyggere i Austad og Sandnes sogn i Setesdal: «Overalt bad de at disse fattige Bøygders Nød, maatte blive hans Majestaet fortalt, og at de høye Kornpriiser maatte nedsaettes. (…) De kan ikke laengere overleve ved egen Naering og Gaardebrug. Den eene efter den andre havner i Gjeld, og kan ikke laengere finde Credit. De maa forlade Huus og Gaard, blive endten Betlere eller nødd til at forlade deres Faedreneland.» LOFTHUS ARRESTERT Kommisjonen, som leverte sin første rapport etter tre måneder, fungerte i starten som en lynavleder for folks misnøye. – Rapporten førte nokså raskt til resultater. Enkelte embetsmenn mistet jobben, og det kom nye regler for handel og nye takster for embetstjenester. Men så fort folk hadde reist hjem fra møtet med kommisjonen, ble Lofthus arrestert, sier Margit Løyland. For mens det gjaldt å roe gemyttene blant bøndene, var det også viktig å straffe lederne. Lofthus ble arrestert med «List og Surprise» i Lillesand i mars 1787. Mens turen gikk mot Akershus, svarte bøndene med å sette en forhatt fogd i fengsel. Meningen var å utveksle gisselet med Lofthus. Men myndighetene svarte med 300 leiesoldater og to kanoner og fikk satt fogden fri. Lofthus ble hardt straffet, livsvarig fengsel på Akershus var ingen spøk. I tillegg til ham ble 17 andre tiltalt og dømt. Den strenge straffen for lederen skyldes nok myndighetenes redsel for nye opptøyer og at de ville signalisere hvor farlig slik aktivitet var. Ryktene om at Lofthus ville gjøre seg til konge i Norge eller gi seg inn under svenskekongen kunne eneveldet bruke til å straffe ham som landsforraeder. mennene i Arendal og embetsmenn som utnyttet sine stillinger. Dette førte til at myndighetene skjerpet et gammelt forbud mot klageferder som ikke på forhånd hadde blitt godkjent av embetsverket. sine lokale embetsmenn. Derfor ville de informere kongemakten direkte om matmangel, korrupte embetsmenn og kjøpmenn som var rene utsugere og gjorde folket til gjeldsslaver, sier Margit Løyland. fakta Kristian Jenssøn Lofthus Bondelederen ble født i Risør i 1750 og døde som livstidsfange på Akershus festning i 1797 Han reiste på to klageferder til København i 1786, men måtte avbryte den tredje «Lofthusoppreisten» er fjerde bok i serien «Kildeutgivelser fra Riksarkivet.» Kildematerialet er i tre deler: Lofthuskommisjonen Kristiansand, Lillesand og Arendal 1787, Lofthuskommisjonen Akershus 1789-92 og Høyesterett København 1792-99 Deler av rettsdokumentene er nå tilgjengelige på Digitalarkivet – www.digitalarkivet.no ● LOFTHUSOPPRØRET VIKTIG KLAGEFERDER 16 HESTER På EMBETSREISE – Om Lofthus har fått den plassen han fortjener i norsk historie? Der må jeg nok svare nei – selv om han er godt kjent i Agder. Lofthusopprøret var viktig for mer enn bare Telemark og Nedenes. Opprøret fikk ringvirkninger. Bøndene laerte ved dette og andre opprør, at de var sterke når de stod sammen. De skjønte at de hadde makt, sier Margit Løyland. Kronprinsen i København – hvordan gikk det med ham? Han skulle bli den siste danske-norske kongen, ettersom han måtte si farvel til Norge i 1814. Selv var han blitt konge i 1808 og var det til sin død i 1839. Han må ha vaert velvillig innstilt til bondestanden, for i 1788 opphevet han bøndenes stavnsbånd. Men noen demokrat var han ikke. I 1799 gjeninnførte han sensuren, og han fikk arrestert to ledere for en forening til demokratiets fremme. At bøndene klaget, var ikke rart. Stiftamtmann Adeler krevde for eksempel 16 hester eller rorskarer når han var ute på embetsreise. Det ble også klaget over at embetsmennene krevde inn altfor høye skatter og avgifter. Overdrivelsene gled over i det absurde. Embetsmenn tok seg betalt per side når de skrev et dokument. Flere utnyttet dette ved å skrive så svaere bokstaver at ett enkelt ord kunne gå over tre-fire linjer og ta nesten en tredel av arket. Bøndene ønsket en oppheving av det danske kornmonopolet og en friere tømmerhandel. Kjøpmennene i Arendal kontrollerte vassdraget og kunne diktere prisene på tømmeret bøndene leverte. Eieren av Froland Verk senket prisene på trekullet bøndene leverte og hevet prisene på korn og andre matvarer som de fikk tilbake. Bøndene sank dypere og dypere ned i gjeld. Mange måtte gå fra gårdene og streifet om som tiggere. Lofthus selv mente at han ikke gjorde noe ulovlig da han sommeren 1786 dro av gårde uten å ha henvendt seg til stiftsamtmannen først. Han seilte til København på sin egen skute og fikk treffe arveprins Frederik ettersom kongen, Christian VII, var sinnssyk. Lofthus ble vel mottatt hos kronprinsen, men fikk beskjed om å vise at allmuen stod bak ham. Lofthus oppfattet dette som et mandat til å samle klager fra folket og at han ikke behøvde å bry seg om forordningen som satte forbud mot en slik aktivitet. Om dette var den unge Frederiks virkelige intensjon, er mer usikkert. Han var en uerfaren mann på 18 år da det første møtet fant sted. Kristian Lofthus dro hjem igjen og begynte som folkeagitator. Han hadde talegaver og evnen til å få folk med seg. Snart var han på vei til kronprinsen enda en gang, nå med flere underskrifter på sine klagemål. Og Lofthus ga seg ikke. Han ville nedover en tredje gang, nå med en mengde underskrifter og representanter fra hvert kirkesogn. – Klagebrevene bygget på tanken om at Kongen som landsfader ville gripe inn når innbyggerne led vondt. Folk stolte ikke på ● ● ● JOSTEIN BLOKHUS TEKST: Kilder: «Lofthusoppreisten», utgitt av Margit Løyland, diverse Wikipedia. REBELSK STEMNING – Myndighetene i København fikk rapporter om at det kunne vaere 500 eller kanskje så mange som 1000 mennesker til stede for å høre på Lofthus. Store grupper, ofte vaepnet

© PressReader. All rights reserved.