– Møtet gikk ikke langt nok
En politisk suksess, men langt fra nok til å hindre ytterligere global oppvarming. Slik oppsummerer forskere klimatoppmøtet i Polen.
Klimamøtet i polske Katowice endte med enighet om et sett felles regler for hvordan landene skal gjennomføre Parisavtalen. Snaut 200 land har sluttet seg til et regelverk som sier noe om hvordan man skal forstå, måle, rapportere og etterleve Parisavtalens mål om å redusere klimautslipp.
Klimaforsker og leder av Nansensenteret i Bergen, Sebastian Mernild, mener klimamøtet er en politisk suksess fordi landene ble enige om en kjøreplan for å begrense temperaturstigningen.
– Men det de er blitt enige om, er ikke tilstrekkelig for å holde temperaturstigningen på under 2 grader. Faktisk vil man lande et sted mellom 3 og 4 graders stigning i 2100, sier Mernild til Ritzau.
KREATIV OMTALE
Forskningsleder Steffen Kallbekken ved Cicero senter for klimaforskning deler langt på vei analysen.
Han peker på at det fortsatt ikke er enighet om alle deler av regelboken. Forhandlingene kan likevel sies å ha vaert vellykkede sett i lys av stillstanden de siste tre årene.
– Men svaret er nei om du måler det opp mot hvor mye verden trenger å gjøre for å håndtere klimaendringene. De klarte heller ikke å ønske rapporten fra FNS klimapanel velkommen, men kom fram til en rekke kreative måter å omtale rapporten på, uten å si nettopp dette, sier Kallbekken til DN.
DYPT FRUSTRERENDE
Nansensenterets leder finner det frustrerende at den politiske innsatsen ikke er mer ambisiøs.
– Vi vet hvor raskt det går og hvilke store forandringer som skjer. Derfor er det dypt frustrerende at vi ikke ser samme forståelse blant politikerne for hvor alvorlig dette er, sier Mernild.
Selv ved en temperaturstigning på 2 grader sammenlignet med tiden før den industrielle revolusjon, vil 99 prosent av verdens korallrev forsvinne, havene stige en halv meter og iskappene vaere helt ute av balanse, påpeker han.
Fagrådgiver Esben Marcussen i Greenpeace Norge sier til NTB at klimamøtet var preget av manglende lederskap og surrealistisk krangling om vitenskapen bak den siste rapporten fra FNS klimapanel.
– Den slags tull har vi ikke tid til, sier Marcussen som kaller møtet «veldig skuffende» – selv om lyspunktet er at partene har blitt enige om en regelbok for forståelsen av Parisavtalen. Men uten løfter om nødvendige klimakutt er det dypt urovekkende, tilføyer han.
Leder Gaute Eiterjord i Natur og Ungdom mener det er «vanvittig provoserende» at man tross all kunnskap ikke klarer å få på plass konkrete løfter om kutt.
– Akkurat nå har verden stø kurs mot klimakatastrofe, da trenger vi ikke mer snakk, men handling, sier Eiterjord.
Leder Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet mener regelboken fra Polen er uferdig og urettferdig overfor fattige land, mens rike land kan late som de øker finansieringen uten å bevilge mer penger.
NYE MÅL Må SETTES
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) mener på sin side at avtalen er avgjørende for å nå målet om å begrense klodens oppvarming til pluss 1,5 grader.
– Avtalen er et viktig skritt, men det er ikke nok. Verden styrer mot en oppvarming på over 3 grader. Derfor må verdens land komme med nye og sterkere målsettinger i 2020, sier Elvestuen.
Bellona-leder Frederic Hauge er mer positiv.
– At man har fått et felles system for alle landene er en viktig seier. Det blir avgjørende at rike land som Norge følger opp, både når det gjelder finansiering og gjennomføring av egne nasjonale klimagasskutt, sier Hauge.