Netthets utfordrer demokratiet
Netthets påvirker den offentlige debatten og hvem som ønsker å vaere en del av den. Sagt på en annen måte er det en oppførsel som truer demokratisk deltakelse. Det er en skremmende samfunnstrend og det er grunn til å vaere bekymret over utviklingen.
Zynk Kommunikasjon gjennomførte tidligere i år en stordataanalyse av nasjonale og globale trender 2018-2023 på oppdrag for KS. De skannet over 50 millioner norske nettsider med mandat å se hvilke trender som vil påvirke kommuner og fylkeskommuner i årene som kommer. Rapporten har fått navnet «Polarisert samfunn, eliter under press».
De finner fire etablerte trendklynger som vil vokse betydelig de neste fem årene. Dette er fenomener som har evne til å påvirke ulike sektorer og segmenter i samfunnet, også på tvers av landegrenser. I tillegg til at det er stort nok til å ha betydning for samfunnsutviklingen, økonomisk, politisk og/eller kulturelt. De fire er 1: Polarisering og elitemotstand. 2: Urbanisering og teknologisk skifte. 3: Klimaendringer og press mot naturen. 4: Svekkelse av statene og sterkere konflikt.
Det er mye som er urovekkende, men i denne sammenheng er spesielt den første relevant. Polarisering i samfunnet er først og fremst et politisk fenomen. Trenden fra 1949 og frem til i dag er at de sys- tembaerende partiene har blitt svekket, mens de politiske ytterkantene har styrket seg.
Utviklingen i USA har vaert med å sette dagsorden. I 1994 svarte 15 % av republikanere og demokrater i USA at de «sterkt misliker» det andre partiet og deres politikere, i dag svarer 40 % det samme. Polariseringen merkes gjennom sterkere populistiske partier, mer partipolitisk polarisering og økende elitekritikk. Økonomiske ulikheter og innvandring, i tillegg til urbanisering og ulikheter i utdanningsnivå, er de tyngste driverne for utviklingen.
Pressen kalles den fjerde statsmakt for sin rolle som kritiker og overvåker i samfunnet. Dette fordrer høy journalistisk og redaksjonell standard, der fakta legges til grunn for det som formidles. Det er viktig og riktig at pressen følger med på det som skjer i samfunnet. På politiske prosesser og på politikere. Og det er ønskelig med et mangfold i seriøse nyhetsformidlere.
Medievirkeligheten har endret segog vi er i dag langt unna den lineaere svart-hvitt-tv-en som først ble lansert. Avisen har i stor grad gått fra papir til digitale flater, og sosiale medier som Twitter, Snapchat og Facebook er ledene nyhetskilder for mange. I dag kan alle publisere sitt innhold for verden.
I et medvirkningsperspektiv er dette positivt, alle har mulighet til å dele sine meninger. Men, i dag måles suksess ofte av antall «klikk» og det er laget algoritmer som gjør at vi ser mer av lignende innhold som vi allerede har klikket på. Dermed oppstår ekkokamre og verdensbilde til den enkelte kan snevres inn. Utviklingen gjør at behovet for kildekritikk har vokst drastisk, men det er høyst usikkert at kunnskapen om kildekritikk har vokst like raskt. Falske nyheter ble årets nyord i 2017.
Ett resultat av utviklingen er den massive netthetsen vi ser i dag. Det er stygt, forkastelig og skremmende. Spesielt er jeg bekymret for hvordan dette påvirker hvem som orker eller tør å vaere med i politikken og den offentlige debatten. Vi står ovenfor et paradoks der den enes ytringsfrihet, begrenser en annens.
Jeg er også bekymret for hvordan dette påvirker de kompliserte, men nødvendige politiske diskusjonene. Det tar tid å sette seg fullgodt inn i de store sakene. Som politikere er vi valgt av velgere for å gjøre den jobben, og for å fatte beslutninger etter beste evne, basert på politiske ideologier og sakenes fulle bredde. Nyhetsbildet er ferskvarebasert, og politiske prosesser tar tid. Dette skaper ofte overskrifter og oppslag underveis. Det er i utgangspunktet positivt.
Det som er utfordrende er at det sjelden er plass til hele sakens kompleksitet, men bare en del av den. Enkeltelementer kan få en konklusjon til å fremstår logisk, når den tas ut av kontekst. Dette kan vaere med å legge stort press på den som skal vaere med å fatte en politisk beslutning, en beslutning til det beste for helheten. Spesielt om kommentarfeltene samtidig fylles med personkarakteristikker.
Vi har stort fokus på mobbing i skolen. Det burde vaere en selvfølge at dette også gjelder utenfor skoler, også blant voksne og også på nett. Netthets er mobbing i full offentlighet. Det er tidvis sjokkerende hva enkelte finner på å skrive om andre. Ofte i kommentarfelt. Er dette virkelig holdninger den enkelte står for, holdninger de ville delt foran barna sine? Hvis ikke, bør det heller ikke skrives.
En grunnverdi i det norske samfunnet er tillit. Tillit til det politiske systemet, tillit til den profesjonelle pressen og tillit til hverandre. Netthets er med å bryte ned tilliten på falske premisser. Det er en utfordring for oss alle, og en utfordring for demokratiet.
Vi står ovenfor et paradoks der den enes ytringsfrihet, begrenser en annens.