Ble dømt til ti års fengsel – slippes fri om ett år
Rita Grimestad (55) ble arrestert i Ecuador etter å ha blitt tatt med 2,9 kilo kokain i kofferten. Hjemme på julepermisjon ser hun fram til å starte på nytt når hun løslates om et drøyt år.
– Det blir jo som å restarte livet mitt. Prøve å legge denne tiden bak seg, og igjen leve i nuet og for framtiden. Da er det viktigste min familie, spesielt min mor, sier hun.
Kommende mars er det fem år siden Marnardal-kvinnen ble arrestert på flyplassen i hovedstaden Quito i Ecuador. I kofferten fant politiet 2,9 kilo kokain. Det var startskuddet for hennes mareritt der hun fikk en dom på ti års fengsel.
I fjor vår ble hun overført til Norge for videre soning. Men i motsetning til i Ecuador vil hun her slippe ut etter 2/3 soning.
– Det vil si i februar 2020. Det er det jeg lever for nå, smiler 55-åringen.
JULEPERMISJON
Faedrelandsvennen møter henne hjemme hos søsteren Berit på Vigeland i Lindesnes. Grimestad er her på julepermisjon fra fengslet. Fra lillejulaften til fredag kunne hun fritt besøke sin familie som vil si hennes mor, søsken, barn og barnebarn.
– Det er spesielt viktig for meg å komme hjem til mamma mens vi ennå har henne. Jeg trodde aldri jeg ville få se henne igjen, sier Rita og ser smilende mot moren Oddveig. 85-åringen smiler igjen – de har alltid hatt et tett forhold. Heller ikke hun trodde hun ville få se sin datter igjen.
– Å få henne hjem til Norge igjen var den største gaven jeg kunne få, sier Oddveig Grimestad.
SENDTE 600.000 KRONER
Hele opprinnelsen til saken til Rita Grimestad var i 2011. Hun kom i kontakt med en mann på nettet, som visstnok amerikansk. De hadde daglig kontakt. Hun utviklet etter hvert følelser og stor tillit til denne mannen.
Da mannen ba om penger til ulike formål, sendte hun det til ham. 600.000 kroner ble det til slutt.
Men det stanset ikke der. På nyåret 2014 ba han henne om å hente dokumenter i Ecuador og bringe disse til London. Uten å si i fra til familien dro hun av gårde. I kofferten hun fikk hos en mann, var det bare tullepapir og 2,9 kilo kokain.
Hun har hele tiden sagt at hun ikke visste noe om narkotikaen.
– Når du nå ser tilbake, burde du ha skjønt at dette var svindel?
– I etterpåklokskapens lys er det jo ikke vanskelig å se signalene, spesielt da spørsmålene om penger kom. Men den gang fattet jeg aldri noen mistanke. Jeg var dypt forelsket og bunnløs naiv.
ÅR I HELVETE
Hun beskriver de over tre årene i Ecuador som et sant helvete.
– Jeg kan ikke beskrive hvor ille det var. Spesielt tungt var det å ikke skjønne hva som ble sagt eller få andre til å skjønne meg, forteller hun.
Nå orker hun ikke høre på spansk, det minner henne om den tiden i fengsel.
– Det er sikkert litt som nordmenn hadde det med å høre tysk etter krigen, sier hun.
Grimestad var i tre ulike fengsler. Da hun var i fengsel nummer to, Liberty Deprivation Center i byen Latacunga, måtte alle innsatte evakuere på grunn av et vulkanutbrudd. Hun ble derfor flyttet til et nytt fengsel, Centro de Rehabilitación Regional Sierra Centro Sur, sør i Ecuador.
Her delte hun tidsvis celle med ni andre kvinner. Det var bare seks senger i cella, så enten måtte hun sove på gulvet eller dele seng med en annen kvinne.
DUSJET I KALDT VANN
Hun var vitne til daglig slåssing og vold. Maten beskriver hun som elendig, det var stort sett ris med litt kylling som var kokt alt for lenge.
– Men det verste var kanskje å dusje i iskaldt vann. Det var ren tortur, sier 55-åringen.
Hun tok en dag av gangen. – Det var verken tv eller noe lesestoff på cella. Så timene og dagene gikk til å tenke på familien. Hver kveld tenkte jeg at jeg hadde overlevd den dagen, sier hun.
Men en svaert viktig grunn til at Rita Grimestad holdt ut, var en norsk kvinnelig misjonaer. Hun var lyspunktet for 55-åringen.
– Hun kom tre ganger i måneden med ting jeg trengte. Bare det å sitte og snakke norsk med henne var helt ubeskrivelig godt, sier hun.
Hun våget aldri å tro på soningsoverføring. Da det likevel skjedde, satt hun med frykt om at de ville ombestemme seg.
DET BESTE ØYEBLIKKET
– Da flyet tok av fra Ecuador fikk jeg endelig et lite håp om at det kunne skje, forteller hun.
Å se norsk jord fra flyvinduet beskriver hun som et av sine beste øyeblikk i livet. Selv om det bar rett i fengsel igjen, betydde det ingenting.
– Der fikk jeg egen celle. Min egen seng og TV. Og endelig skjønte jeg hva folk sa. Og ikke minst fikk jeg dusje i varmt vann igjen, smiler hun.
Det er likevel ingen dans på ro-
ser i et norsk fengsel heller, spesielt fordi hun selv mener hun er uskyldig.
– Så jeg har så klart mange tunge stunder. Det skal ingenting til før jeg i tankene er tilbake i marerittet i Ecuador.
DÅRLIG SAMVITTIGHET
– Saken fikk store konsekvenser for din familie som hadde det tøft, både emosjonelt og økonomisk?
– De har jeg dårlig samvittighet for. Det var jo aldri hensikten at de skulle bli rammet av det jeg gjorde, sier hun.
Disse årene har dessuten gjort henne mer skeptisk til andre mennesker.
– Jeg er blitt mer engstelig, det er kanskje noe jeg må leve med.
Når hun igjen er en fri kvinne i februar 2020 må hun starte sitt liv på nytt igjen. Hun har for eksempel ikke noe hus i Marnardal lenger, det måtte selges for å dekke gjelda hun hadde opparbeidet seg.
TILBAKE TIL MARNARDAL
– Det gjør ingenting at huset ble solgt. Jeg er derimot veldig glad for at familien har tatt vare på tingene som var i huset, for der var det mye av affeksjonsverdi for meg, forteller Grimestad. Hun ønsker å flytte tilbake til Marnardal der hun har mange venninner og føler tilhørighet. Hun var før arrestasjonen uføretrygdet, og vil fortsatt vaere det.
– Så min tid vil jeg først og fremst bruke på familien min. Jeg vil vaere til stede for mine seks barnebarn, smiler hun.
– Hva med menn og nye forhold? – Ah, nei. Slikt er jeg helt ferdig med, sier Rita Grimestad bestemt.