Havets helter
Det er romjul i Kristiansand. Tusen tente julelys er lanterner i vintermørket. De viser leias hovedretning, som det heter. Langs Markens, inn Kristian IVS og ned Kirkegata - hjem til lune Nybyen.
Ute har kong vinter bardunert seg mellom brosteinene. Et par hundre meter i fra oss brenner havet mot strendene. Sjøen er uforklarlig. Både på sitt mørkeste og klareste i desember. Havet lokker på en annen måte i nå, enn i august.
●●I Bertes står mastene opp av hard asfalt. Som en uendelig strekkode mot mørkegrå himmel, uler de. De lengter tilbake til havet. Men bare de som må, drar ut. De som seiler på denne tiden av året, de vet hva de gjør. De er klar over nådeløse naturlover. Faller man over bord, slår hjertet sitt siste slag femten minutter senere. Havet mettes aldri. I år har det slukt alt fra lokale hummerfiskere til våre mest avanserte, moderne flytende farkoster.
●●Hvem forlater sine varme stuer, sin familie, sin fritid, sin sikkerhet, når livsfarlige vinterstormer byr opp til dans? Det finnes ett folkeslag. Og de er utrydningstruet. Vi kaller dem havets helter. De er Redningselskapets mange kvinner og menn. De står beredt året rundt, kysten rundt. Halvparten av skøytene bemannet på dugnad. Nå sliter de med å få frivillig mannskap til sine båter, saerlig på Sørlandet, hvor oppdragene er flest.
●●Det er på tide å slå et slag for havets helter. ●●For et halvt år siden fraktet jeg min nykjøpte, 40 år gamle, seilbåt hjem til Kristiansand i strålende solskinn. På det som var jomfruturen vår, utenfor Jomfruland, stoppet motoren. Et par brå nedslag i de meterhøye bølgene, resulterte i motorstopp. Seilene var ikke montert. Vi prøvde å få de opp, mens bølgene slo inn i båten. Vi drev inn mot fjaeresteinene i kulingen.
●●Det kan ikke beskrives, den følelsen, når Redningskøyta fosset opp av horisonten, for full maskin ut. Jeg hadde ikke betalt de en krone, men de slapp det de hadde i hendene, og kom ut.
●●Det er altså disse kvinnene og mennene som ofrer sin fritid og familie på sjøsikkerhetens alter, i fast turnus, hvert tolvte døgn, året rundt. I 2017 ble 21 000 mennesker assistert av disse redningskvinnene og mennene, fordelt på over 7 000 oppdrag. 140 000 gratis arbeidstimer. Minst trettifem liv ble direkte reddet, utallige drukninger forebygget, miljø og materielle verdier berget i storskala. I kroner og øre sparer vi to milliarder kroner årlig takket vaere Redningselskapet. Siden 2008 er det tyve milliader. Tyve milliarder.
●●De friville redningsarbeiderne betaler både i tid og penger for å kunne hjelpe. De kurser og utdanner seg. Trener og øver seg i sine private båter. Det er vakkert. Vi må bare ikke ta dem for gitt. Da forsvinner de. Mannskapene melder at det koster mye å binde seg opp til denne frivillige tjenesten. All den tid vi ikke får lønnet dem, kan vi likevel takke dem på flere vis.
●●De skulle stått på de offentlige kulturhusenes faste gjesteliste. De skulle fått sponset sin kommunale båtplass. Det offentlige, vi altså, kunne gitt dem en ekstra ferieuke med familien årlig. Små bidrag, for et par milliarder tilbake til samfunnet. Momsfritak på båtkjøp. Muligheten er mange.
●●Jeg vet ikke om redningsfolk er glad i julemusikk. Noen, kanskje. Hvert år på denne tiden gjør jeg noen julekonserter. Til Redningsselskapets frivillige sier jeg: Ta med din familie og kom på mine konserter gratis – dere vil for alltid stå på min gjesteliste!