Tar vi inn­over oss hvor livs­nød­ven­dig en kri­tisk og fri pres­se er?

Ved årets slutt er det tid for kå­ring av årets navn, gjer­ne med kjen­di­ser el­ler idretts­ut­øve­re som fa­vo­rit­ter. Ti­me har kå­ret drep­te, fengs­le­de og for­fulg­te jour­na­lis­ter til «Per­son of the Ye­ar» 2018.

Faedrelandsvennen - - FORSIDE -

Imi Veg­ge, skri­bent

Den kan­skje mest pro­fi­ler­te av de drep­te jour­na­lis­te­ne er Jamal Khashog­gi som pry­der for­si­den av ma­ga­si­net. I ok­to­ber ble han drept på det saudi­ara­bis­ke kon­su­la­tet i Tyr­kia. Først nek­tet Saudi-ara­bia for å ha noe med sa­ken å gjø­re, men inn­røm­met sei­ne­re at han døde in­ne på kon­su­la­tet.

Ti­me skri­ver at å «kon­trol­le­re in­for­ma­sjons­fly­ten og de­bat­ten som er fri­he­tens livs­ner­ve» står først i «den auto­ri­ta­ere la­ere­boka».

Mer enn 80 jour­na­lis­ter døde på jobb i år. I gjen­nom­snitt dre­pes det en jour­na­list om­trent hver fem­te dag. Si­den 2006 har mer enn 1000 jour­na­lis­ter blitt drept. Blant dis­se er en norsk jour­na­list som i 2008 ble drept i et ter­ror­an­grep mot et ho­tell i Ka­bul, Af­gha­ni­stan. Noen hus­ker kan­skje også fo­to­gra­fen fra Nor­ge som ble skutt i Su­dan i 1992. D e far­ligs­te lan­de­ne for jour­na­lis­ter er Af­gha­ni­stan, Sy­ria, Mex­i­co, Je­men og In­dia. I til­legg til drap ut­set­tes jour­na­lis­ter for trus­ler, tra­kas­se­ring, kid­nap­ping og fengs­lin­ger. I det året som vi om et par da­ger leg­ger bak oss ble om lag 60 jour­na­lis­ter kid­nap­pet. Nes­ten 350 jour­na­lis­ter ble fengs­let, de fles­te i Ki­na, Egypt, Tyr­kia, Iran og Saudi-ara­bia. Bare i Ita­lia var det i 2017 nes­ten 200 jour­na­lis­ter som had­de po­liti­be­skyt­tel­se. Ord er ikke bare ord. Det skrev­ne ord kan få fram det ver­ste i de som ikke li­ker det som blir skre­vet om dem el­ler de­res lys­skye ge­skjeft.

Fn-or­ga­ni­sa­sjo­nen UNESCOOG Re­por­te­re uten gren­ser sier at de fles­te drap på jour­na­lis­ter ikke blir etter­fors­ket. Det er et stort retts­sik­ker­hets­pro­blem at det er fritt fram for drap på jour­na­lis­ter. I fjor ble Daph­ne Carua­na Ga­lizia fra Mal­ta drept av en bil­bom­be. Som jour­na­list av­dek­ket hun kor­rup­sjon, or­ga­ni­sert kri­mi­na­li­tet og hvit­vas­king av pen­ger i Eu-sys­te­met. En tid­li­ge­re Eu-kom­mis­sa­er fra Mal­ta måt­te for­la­te sin post et­ter an­kla­ger om å ha tatt imot be­stik­kel­ser fra to­bakks­in­du­stri­en. Ga­lizias blogg skal visst­nok hatt fle­re le­se­re enn alle avi­se­ne i Mal­ta til sam­men. Hun av­slør­te at kona til stats­mi­nis­te­ren had­de skjult pen­ger i et skatte­pa­ra­dis. Noe av det sis­te Ga­lizia gjor­de var å pub­li­se­re an­kla­ger om kor­rup­sjon i stats­mi­nis­te­rens ind­re krets.

Først nå, om­lag et år sei­ne­re, har po­li­ti­et iden­ti­fi­sert noen de mis­ten­ker for å ha plan­lagt ugjer­nin­gen og kon­stru­ert bil­bom­ben som drep­te hen­ne. Al­ler far­ligst le­ver de jour­na­lis­te­ne som grans­ker kor­rup­sjon, men dra­pet på Ga­lizia er et av få drap som etter­fors­kers.

2. no­vem­ber er den in­ter­na­sjo­na­le da­gen mot for­bry­tel­ser mot jour­na­lis­ter. Men­neske­ret­tig­hets­rå­det i FN har ved­tatt en re­so­lu­sjon om sik­ker­het for jour­na­lis­ter. De er­kjen­ner at an­grep mot medi­er og jour­na­lis­ter set­ter alle som job­ber i medie­ne i fare. I 2006 ved­tok FNS sik­ker­hets­råd en re­so­lu­sjon som skul­le bi­dra til å ska­pe en sik­re­re hver­dag for jour­na­lis­ter, men det tok 6 år før det ble ved­tatt en hand­lings­plan. L and som bry­ter­men­neske­ret­tig­he­ter en mas­se kan sit­te i FNS men­neske­ret­tig­hets­råd. Saudi-ara­bia, Ki­na og Russ­land kan irette­set­te and­re land for men­neske­ret­tig­hets­brudd. Skal man le el­ler grå­te når dis­se lan­de­ne skal opp­ford­re po­li­ti­ke­re og myn­dig­he­ter til å slut­te å snak­ke ne­ga­tivt om jour­na­lis­ter og ver­ne

om de­res ret­tig­he­ter? Dra­pe­ne og vol­den ser ut til å fort­set­te med ufor­mins­ket styr­ke. Re­por­te­re uten gren­ser har i 2018 re­gist­rert det høy­es­te an­tall volds­hen­del­ser mot jour­na­lis­ter si­den or­ga­ni­sa­sjo­nen be­gyn­te å føre sta­ti­stikk i 1995. Å sik­re trygg­het og retts­sik­ker­het for jour­na­lis­ter er ty­de­lig­vis ikke en høyt prio­ri­tert opp­ga­ve i FN.

Po­li­ti­ke­re, re­li­giø­se le­de­re, sam­funns­top­per, men også den al­min­ne­li­ge mann og kvin­ne i gata i Nor­ge og ut­lan­det på­tar seg et stort an­svar når de be­visst el­ler skjø­des­løst ut­tryk­ker kri­tikk, mis­tenk­som­het el­ler for­uret­tet­het over­for media. Re­to­rik­ken kan le­gi­ti­me­re vold, tra­kas­se­ring, un­der­gra­ve den frie penn - og til syv­en­de og sist true det frie og kri­tis­ke søke­ly­set på makt­ha­ve­re. USAS pre­si­dent kal­ler sine kri­ti­ke­re i medie­ne for «fol­kets fien­der» og har ute­stengt jour­na­lis­ter fra sine presse­kon­fe­ran­ser. Han har dess­uten etter­latt et inn­trykk av at han sy­nes det er ak­sep­ta­belt å fike til jour­na­lis­ter. Dét bud­ska­pet når ut til alle det er be­lei­lig for i kri­ker og kro­ker over hele ver­den, også i Nor­ge.

Drap på jour­na­lis­ter er et bru­talt og fa­talt uttrykk for sen­sur. Å unn­la­te å straffe­for­føl­ge gjer­nings­men­ne­ne kan føre til at jour­na­lis­ter av frykt for eget liv lar va­ere å un­der­sø­ke el­ler rap­por­te­re til of­fent­lig­he­ten el­ler at per­soner som sit­ter på sen­tra­le opp­lys­nin­ger ikke tør vi­dere­for­mid­le dem. Uten kil­der dør avi­se­ne. Det er et sam­funn vi ikke øns­ker å leve i. I avi­se­nes kom­men­tar­felt og i so­sia­le medi­er her hjem­me ren­ner det over med har­se­las over kunn­skaps­løse jour­na­lis­ter, og de får så hat­ten pas­ser. Jo­da, det hen­der jeg sy­nes jour­na­lis­ter lø­per i flokk, men hver og en av oss må stå opp­reist og imøte­gå de som de­mo­ni­se­rer el­ler mis­ten­ke­lig­gjør medie­ne el­ler un­der­kjen­ner de­res rol­le i sam­fun­net. Vi li­ker å smyk­ke oss med at vi verd­set­ter yt­rings­fri­het og an­er­kjen­ner pres­sens frie og uav­hen­gi­ge stil­ling. Hva er det som dri­ver jour­na­lis­ter til å søke sann­het med li­vet som inn­sats? Tar vi inn­over oss hvor livs­nød­ven­dig en kri­tisk og fri pres­se er?

Jour­na­lis­ter er årets navn hver dag hvert år.

IMI VEG­GE Imi Veg­ge er skri­bent og har bak­grunn fra blant an­net Sta­tens Veg­ve­sen, KS Ag­der og Ar­bei­der­par­ti­et. Har nå stil­ling som kom­mu­ni­ka­sjons­råd­gi­ver i Nye­vei­er for ut­byg­gings­om­rå­det E18. Har Mas­ter fra BI i di­gi­tal kom­mu­ni­ka­sjons­le­del­se. Født i Oslo, men har fars­slek­ta fra Kvås i Lyng­dal.

Pre­ben Aa­vits­land

Me­lis­sa Jo­ce­lyn Le­sa­ma­na

Si­grun Aas­land

Bir­git Ama­lie Nils­sen

Imi Veg­ge

FOTO: NTB SCANPIX

En de­mon­stra­sjon til min­ne om jour­na­lis­ten Daph­ne Carua­na Ga­lizia, som av­slør­te kor­rup­sjon i de øvers­te po­li­tis­ke sirk­ler på Mal­ta. Hun ble drept i en bil­bom­be.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.