Faedrelandsvennen : 2018-12-29

LØRDAG : 30 : 30

LØRDAG

30 LØRDAG Faedrelandsvennen Lørdag 29. desember 2018 Noen hadde kjaerlighetssorg, andre økonomiske problemer, atter andre var fulle av eventyrlyst. Rundt tusen nordmenn har vaert å finne i Fremmedlegionens rekker. NORDMENN I FREMMEDLEGIONEN HARD DISIPLIN UNDER BRENNENDE SOL J eg ble overrasket over at det var såpass mange, sier Knut Flovik Thoresen på Nedenes. Han er kaptein i Forsvaret og har tjenestegjort blant annet på Balkan og i Afghanistan. Der traff han på en rekke fremmedlegionaerer, også enkelte nordmenn. Og han ble interessert i emnet. I høst kom han med boka «Nordmenn i Fremmedlegionen.» – Alle dem jeg har intervjuet, har vaert positive til bokprosjektet. De likte at jeg ville skrive en bok som tok legionen seriøst. Først sendte jeg brev, og dem jeg ikke hørte noe fra, har jeg latt vaere i fred, sier Thoresen. Det har eksistert mange myter om fremmedlegionen. Om mennesker som har begått drap, underslag eller andre kriminelle handlinger. Mennesker som har ønsket å forsvinne inn i rekkene av anonyme legionaerer som vandrer rundt i stekende ørkensand fra fort til fort, under jernhard disiplin. Noe har vaert sant, men mye er forestillinger godt bygget opp av filmer og bøker som har overdrevet både brutaliteten og det som måtte vaere av romantikk ved denne tilvaerelsen. Da Fremmedlegionen ble opprettet i 1831, var det urolige tider i Europa. Frankrikes kong Charles X fant det tryggest å flykte til England etter opprør i Paris. Nestemann på den usikre tronen, i 1830, var hertugen av Orléans, Ludvig Filip. Mange franskmenn ville heller ha republikk enn enda en konge. På denne tiden hadde en fransk ekspedisjonsstyrke gått i land i Algerie for å danne en koloni. Mange franske handelsfartøyer hadde blitt angrepet av arabiske pirater med base nettopp i Algerie, og dette ville man ha slutt på. Samtidig ble Frankrike oversvømt av tidligere soldater fra hele Europa. For å skaffe seg noe å leve av, drev mange med småkriminalitet og pengespill. haer som skulle styre de franske koloniene med hard hånd,» skriver Flovik Thoresen. Da året led mot slutten, kom de aller første legionaerene til Algerie. Og dette landet ble deres hjemland i 130 år, like til kolonitidens ende. Hovedkvarter ble opprettet i Sidi Bel Abbés, og legionen hadde i starten et frynsete rykte, med udisiplinerte soldater og mange deserteringer. Dette skulle fort endre seg, legionen skulle bestå av menn som kjempet til siste patron og levde etter mottoet «marsjér eller dø.» Legionaerene ble fort sendt ut på oppdrag i andre land, og blant de mest berømte øyeblikk i legionens historie er slaget ved Camerone i Mexico i 1863. En liten haer under kaptein Jean Danjou kjempet nesten til siste mann mot en overlegen styrke fra Mexico. Danjou falt, men trehånden hans ble tatt vare på. Denne hånden er legionens fremste relikvie. Hvert år på Camerone-dagen 30. april – legionens festdag – blir den båret fram under en parade i legionens nåvaerende hovedkvarter i Aubagne utenfor Marseille i Sør-frankrike. På våre dagers rekruttskole i Castelnaudary vest for Montpelier må mennene laere de gamle legionaersangene. Og under paradene har de en spesiell måte å marsjere på, en sakte marsj på 88 skritt i minuttet. Soldater fra legionen har deltatt i mange kriger, fra den fransk-tyske krigen i 187071 til begge verdenskrigene og i kolonikriger i Afrika og Indokina. Seinere har legionaerer vaert på oppdrag for NATO og FN. Og Fremmedlegionen har endret seg i takt med tiden og blitt en integrert del av det franske forsvaret. Forbi er den tiden da akterutseilte sjømenn i havnekvarterene vervet «MARSJÉR ELLER Dø!» «For å ta hånd om disse tidligere soldatene og skaffe mannskaper til koloniseringen av Algerie, ble Fremmedlegionen opprettet 9. mars 1831. Legionen skulle fungere som en seg til fem års tjeneste uten helt å vite hva de ga seg ut på. Men disiplinen er fremdeles hard. Franskmenn har offisielt ikke anledning til å verve seg, men noen kommer inn under dekke av å for eksempel vaere fransktalende canadiere. Legionen består av soldater fra hele verden. – De som deserterer og kommer tilbake til Norge, har ikke lenger noe å frykte fra Fremmedlegionen. Det er et nederlag å stikke av, men likevel drar de fleste norske etter det første året. De som fortsetter, klarer seg imidlertid ofte bra. Enkelte har vaert legionaerer i over 20 år! Det er ganske greit å vaere legionaer så lenge du holder seg innenfor rammene, men utenfor dem er det verre, sier Flovik Thoresen. SØRLENDINGER I REKKENE Blant dem forfatteren har sett naermere på, er det et lite knippe med sørlendinger. Vi skal fokusere litt på dem: Blant de mest kjente navnene er utvilsomt flypioneren fra Tveit. Bernt Balchen

© PressReader. All rights reserved.