Faedrelandsvennen : 2018-12-29

LØRDAG : 35 : 35

LØRDAG

35 LØRDAG Faedrelandsvennen Lørdag 29. desember 2018 Senatets demokrater som betingelse for godkjennelse av en ny justisminister at han skulle beskytte spesialetterforskeren. Senatet William Barr møter, er kontrollert av Republikanerne. – Spørsmålet er om republikanske senatorer i dag vil vaere med på å stille den betingelsen til Barr, sier professor Katy Harriger. Dessuten har man folkeopinionen og rollen mediene spiller i det, sier hun. Under Watergate hadde man et langt mindre fragmentert mediebilde. Det var bare tre store tv-kanaler og naturligvis ingen sosiale medier. – Den gang rapporterte mediene likt om «massakren» og om faktaene som kom ut: De så på massakren som et maktmisbruk. Det hadde antakeligvis innflytelse på at folkeopinionen ble negativt innstilt overfor Nixon, uavhengig av hvilket parti man stemte på. I dag kan man – avhengig av hvilken tv-kanal man ser på – få forskjellige versjoner av historien. Folk kan høre det de har lyst til å høre, sier hun. ble sparket etter at han nektet å love presidenten lojalitet, har han sagt under ed. Han hadde på det tidspunktet ansvaret for en etterforskning av russisk valginnblanding, som etter Comeys sparking ble til en etterforskning med Mueller i spissen. – I Watergate kom det frem at Nixon hadde prøvd å stoppe etterforskningen, fordi den ville lede til ham. Det er liknende anklager som Mueller etter alt å dømme nå undersøker, sier Harriger. Hun understreker at man på nåvaerende tidspunkt ikke vet om Mueller har beviser for at dette skal ha skjedd i Trumps tilfelle. – Vi vet mye mer om rollen russerne spilte, og vi vet også en del om Trumps medarbeidere, som er implisert i dette. Men hvis Trump selv er innblandet, blir alt mer problematisk for ham. Det er en mulighet, men vi vet det simpelthen ikke ennå. hendene sine rene. Slik er det ikke med Trump, som fra starten av har prøvd å snu folkeopinionen mot Mueller, sier Harriger. AVGJØRENDE Folkeavstemningen var avgjørende for både Clinton og Nixon. Clinton endte med å bli frikjent i riksrettssaken, fordi det ikke var to tredjedels flertall for å dømme ham i Senatet, hvor også flere republikanere stemte for frikjennelse. Nixon endte med å gå av, da han så partifellene sine vende seg mot ham, før riksrettssaken nådde Senatet. Folkeopinionen kan også bli avgjørende for Trump – uavhengig av hva Muellers etterforskning måtte komme frem til, vurderer Harriger. En Wall Street Journal/nbc-meningsmåling fra desember viser at omtrent 62 prosent av amerikanerne mener at Trump har løyet for Mueller. Det er en økning sammenliknet med 56 prosent i august. – Mueller er fortsatt mer populaer enn Trump, men det er ikke en fullstendig overveldende støtte. Det kan ha noe å gjøre med Trumps kritikkampanje, sier Harriger. Nixons endelikt kom da man fikk utlevert båndopptakene hvor han innrømmet mørkleggingen. Det store spørsmålet som står igjen i dag, er om folkeopinionen vil snu uansett hva Mueller kommer frem til. – Med det polariserte politiske klimaet vi har i dag er det ikke sikkert at en tilsvarende avsløring vil få samme resultat. ter at han erklaerte seg inhabil i Russlandetterforskningen med den begrunnelse at han selv hadde vaert en del av Trumps valgkampstab. Altså nettopp den staben Mueller etterforsker hvorvidt har samarbeidet med den russiske propagandakampanjen. Sessions trådte til side og overlot ansvaret for etterforskningen til viseministeren sin. Det tilga Trump ham aldri for. Dagen etter mellomvalget, etter en lang kampanje med hets på Twitter, sparket Trump Jeff Sessions. Nå har Trump nominert en etterfølger, advokaten William Barr, som skal igjennom en senatshøring for å bli innsatt som justisminister. Professor Katy Harriger spår at de demokratiske medlemmene av Senatet vil be Barr love at han ikke sparker Mueller, slik de gjorde i 1970-årene med de skiftende justisministrene under «massakren». CLINTON FIKK SNUDD OPINIONEN Det er også paralleller mellom Russlandetterforskningen og Bill Clintons Whitewater-etterforskning, sier Katy Harriger. I 1990-årene prøvde Det hvite hus å undergrave spesialetterforskeren Ken Starr, slik Mueller opplever i dag. Selv om Clinton endte i en riksrettssak, kom han styrket ut av etterforskningen, fordi han hadde folkeopinionen med seg. En forskjell er at Clinton – og andre presidenter før ham – ikke selv gikk inn i forsøkene på å undergrave prosessen. Det har Trump gjort allerede før etterforskningen begynte. – Tidligere har presidentene prøvd å holde MØRKLEGGINGEN VAR FORBRYTELSEN Enda en parallell til Watergate er diskusjonen om forsøk på mørklegging – det man kaller «hindring av rettens gang». – En av laeresetningene fra Watergate var at det var forsøket på å mørklegge det som var forbrytelsen, sier Katy Harriger. I Russland-etterforskningen har hindring av rettens gang blitt diskutert som en mulighet i forbindelse med Trumps sparking av Fbi-direktør James Comey. Comey VANSKELIG å SAMMENLIGNE På flere punkter er likevel situasjonen annerledes i dag, sier hun. Under Watergate var Senatet kontrollert av demokrater, ikke Nixons republikanere. Den gang stilte SANDRA BROVOLL, POLITIKEN / FAEDRELANDSVENNEN

© PressReader. All rights reserved.