Merkelig, men morsom
«Magnus» er som om en slags norsk utgave av inspektør Clouseau og inspektør Gadget iblandet litt «Stranger Things», et par troll og noen lyssky amerikanere.
●●Men selv om det er mystiske og overnaturlige ting som skjer, er serien først og fremst morsom med god, gammeldags slapstickhumor i bunn.
Krimkomedien starter med et drap og en forsvinningssak. Magnus Undredal (Vidar Magnussen) som anses å vaere Frestads dårligste politietterforsker, bestemmer seg for å løse saken selv om han har fått sparken. Heldigvis har Magnus stor tro på sin egen genialitet, og han lar ikke en bagatell som å miste jobben stoppe ham. Han rekrutterer en tidligere kollega (Pål Rønning) som er deprimert og suicidal, og en ensom nabogutt (Charlie Hutton) til å hjelpe seg.
Vidar Magnussen («Side om side») har jobbet med serien i fire år, og har uttalt at serien er som alle hans drømmer i ett, og at han er sterkt inspirert av Steven Spielberg.
Anmeldelsen baserer seg på de fire første episodene av totalt seks, og handlingen blir bare merkeligere og merkeligere, og karakterene sprøere og sprøere. Det tok litt tid å skjønne greia
siden det er så ulikt alt annet og med en vill sjangermiks, men når hjernen fikk omstilt seg ble serien ganske så morsom.
Ikke alle skuespillerne fungerer like bra, men de tre mysterieløsende hovedpersonene imponerer. Det er positivt at NRK sammen med Viafilm («Lilyhammer», «Vikingane») tør å lage noe som er så langt utenfor boksen, og ler du av folk som skader seg, og av tørre kommentarer, vil du elske «Magnus».