Gullalder for de som tenker nytt
Det har aldri vaert enklere å vaere gründer, innovatør eller forsker på Sørlandet. De siste årene har landsdelen bygget et imponerende økosystem for innovasjon og nyskaping.
Folk flest har kanskje ikke fått det med seg, men konsekvensene av de mange små og store brikkene som har falt på plass i det sørlandske naeringslivet de siste årene, er viktige for utviklingen i en hel landsdel.
Det vi kaller økosystemet for innovasjon, altså summen av myndigheter, organisasjoner, selskaper og privatpersoner som arbeider for og med innovasjon, er naer komplett nå. Vi har et naeringslivsrettet universitet, sterke forskningsmiljøer, en inkubator og akselerator, såkornfond og annen tidligfase-finansiering, gode regionale og nasjonale støtteordninger, et senter for forskningsdrevet innovasjon, en nasjonal pilotog testlab og et katapultsenter for fremtidige materialer.
Flere av disse etableringene er av nyere dato. Sammen gir de grunnlag for kortere vei fra idé til nystartet selskap, og fra nystartet selskap til levedyktig vekstbedrift. I sum vil dette økosystemet for innovasjon føre til flere bedrifter, flere arbeidsplasser og større verdiskaping her i sør. I en 2017-rapport fra Agderforskning (nå NORCE), bestilt av Sparebanken Sør, slås det fast at naeringslivet og akademia på Agder ikke har spesielt bred kompetanse, men heller en veldig dyp kompetanse innen de områdene som bedriftene på Agder er tuftet på. Denne dype – og i noen tilfeller verdensledende – kompetansen har gitt flere av Nodebedriftene sterke internasjonale markedsposisjoner i sine nisjer. I dag har Agder ledende leverandører som er verdenskjent for innovative løsninger, høy sikkerhet og lave utslipp til luft og vann.
De fleste store bedrifter på Sørlandet, både i NODE- og Eydeklyngen, har utenlandske eiere. For at eierne skal fortsette å in- vestere i og satse på Agder, er det en forutsetning at det finnes et økosystem som kan bidra med å videreutvikle kompetansen som bedriften er avhengig av for å lykkes både nasjonalt og globalt. I internasjonale konsern er det hard intern konkurranse om de årlige investeringsmidlene, og ledere på ulike lokasjoner må levere grundig dokumentasjon på at deres prosjekter er de beste. Å kunne vise til et økosystem for innovasjon og nyskaping på Agder, som underbygger og bidrar til å videreutvikle kompetansen, er et viktig salgsargument. Andre argumenter er positive myndigheter, et stabilt politisk klima, eksportkredittordninger, og Forskningsrådets og Innovasjon Norges støtte til utviklings- og demoprosjekter.
Et av de viktigste tilskuddene til landsdelens innovasjonssystem er Mechatronics Innovation Lab (MIL), tilknyttet Universitetet i Agder i Grimstad. MIL anses som så viktig at regjeringen har bidratt med 100 millioner kroner til å utstyre laben som en nasjonal arena for pilotering og testing av ny teknologi og nye løsninger. MIL er resultatet av et langsiktig arbeid og tett samarbeid mellom tidligere rektor ved UIA, Torunn Lauvdal, og NODE, med god støtte fra lokale myndigheter og Sørlandsbenken på Stortinget. Da laben ble åpnet i august 2017 var det som følge av et spleiselag i naeringslivet på Sørlandet. Naeringsdepartementet bidrag på 100 millioner forutsatte et tilsvarende beløp fra industrien. Bedrifter i NODE bidro med naermere 70 millioner kroner i penger og gaver, og Ugland-familien stod for bygget, verdsatt til 51 millioner. Da katapultsenteret Future Materials senere ble etablert, bidro også Elkem med gaver verdsatt til 21 millioner kroner. Dermed har naeringslivet overoppfylt de forpliktelser som ble lagt til grunn da første forretningsplan for MIL ble presentert i 2014. D et står stor respekt av bedriftenes bidrag. I en periode med svak inntjening og nedbemanning, så bedriftene viktigheten av å bygge felles infrastruktur for å sikre videreutvikling av kompetansen på Agder. Node-klyngen valgte ikke å ta eierposisjon i MIL for å sikre nøytralitet, mot at det ble vedtektsfestet at naeringslivet skulle ha majoritet i styret, og at minst tre medlemmer i styret skulle utpekes av NODES styre. MIL er således en gedigen gave fra naeringslivet på Sørlandet til landsdelens universitet. Et annet viktig element i det sørlandske økosystemet for innovasjon er katapultsenteret Future Materials, også det tilknyttet UIA i Grimstad. Katapulten bygger på infrastrukturen i MIL og laboratoriene til noen av de store bedriftene i Eyde-klyngen, og den er styrt av bedriftene i Eyde- klyngen. Det siste tilskuddet til økosystemet er et program som utvikler baerekraftige, digitale forretningsmodeller. Programmet er finansiert av Sørlandets Kompetansefond og iverksatt av NODE.
Alt i alt er Agder nå forspent med et økosystem som bidrar til økte investeringer og økt sysselsetting, både i lokalt eide og utenlandseide bedrifter. Økosystemet byr på viktige verktøy for gründere og mindre bedrifter med et vekstpotensial. Og det bidrar til å videreutvikle og foredle den dype kompetansen som har gitt Sørlandets verdensledende bedrifter innen flere områder.
I sum vil dette økosystemet for innovasjon føre til flere bedrifter, flere arbeidsplasser og større verdiskaping her i sør.