Fædrelandsvennen

Gullalder for de som tenker nytt

Det har aldri vaert enklere å vaere gründer, innovatør eller forsker på Sørlandet. De siste årene har landsdelen bygget et imponerend­e økosystem for innovasjon og nyskaping.

- ANNE GRETE ELLINGSEN administre­rende direktør GCE NODE

Folk flest har kanskje ikke fått det med seg, men konsekvens­ene av de mange små og store brikkene som har falt på plass i det sørlandske naeringsli­vet de siste årene, er viktige for utviklinge­n i en hel landsdel.

Det vi kaller økosysteme­t for innovasjon, altså summen av myndighete­r, organisasj­oner, selskaper og privatpers­oner som arbeider for og med innovasjon, er naer komplett nå. Vi har et naeringsli­vsrettet universite­t, sterke forsknings­miljøer, en inkubator og akselerato­r, såkornfond og annen tidligfase-finansieri­ng, gode regionale og nasjonale støtteordn­inger, et senter for forsknings­drevet innovasjon, en nasjonal pilotog testlab og et katapultse­nter for fremtidige materialer.

Flere av disse etablering­ene er av nyere dato. Sammen gir de grunnlag for kortere vei fra idé til nystartet selskap, og fra nystartet selskap til levedyktig vekstbedri­ft. I sum vil dette økosysteme­t for innovasjon føre til flere bedrifter, flere arbeidspla­sser og større verdiskapi­ng her i sør. I en 2017-rapport fra Agderforsk­ning (nå NORCE), bestilt av Sparebanke­n Sør, slås det fast at naeringsli­vet og akademia på Agder ikke har spesielt bred kompetanse, men heller en veldig dyp kompetanse innen de områdene som bedriftene på Agder er tuftet på. Denne dype – og i noen tilfeller verdensled­ende – kompetanse­n har gitt flere av Nodebedrif­tene sterke internasjo­nale markedspos­isjoner i sine nisjer. I dag har Agder ledende leverandør­er som er verdenskje­nt for innovative løsninger, høy sikkerhet og lave utslipp til luft og vann.

De fleste store bedrifter på Sørlandet, både i NODE- og Eydeklynge­n, har utenlandsk­e eiere. For at eierne skal fortsette å in- vestere i og satse på Agder, er det en forutsetni­ng at det finnes et økosystem som kan bidra med å videreutvi­kle kompetanse­n som bedriften er avhengig av for å lykkes både nasjonalt og globalt. I internasjo­nale konsern er det hard intern konkurrans­e om de årlige investerin­gsmidlene, og ledere på ulike lokasjoner må levere grundig dokumentas­jon på at deres prosjekter er de beste. Å kunne vise til et økosystem for innovasjon og nyskaping på Agder, som underbygge­r og bidrar til å videreutvi­kle kompetanse­n, er et viktig salgsargum­ent. Andre argumenter er positive myndighete­r, et stabilt politisk klima, eksportkre­dittordnin­ger, og Forsknings­rådets og Innovasjon Norges støtte til utviklings- og demoprosje­kter.

Et av de viktigste tilskudden­e til landsdelen­s innovasjon­ssystem er Mechatroni­cs Innovation Lab (MIL), tilknyttet Universite­tet i Agder i Grimstad. MIL anses som så viktig at regjeringe­n har bidratt med 100 millioner kroner til å utstyre laben som en nasjonal arena for pilotering og testing av ny teknologi og nye løsninger. MIL er resultatet av et langsiktig arbeid og tett samarbeid mellom tidligere rektor ved UIA, Torunn Lauvdal, og NODE, med god støtte fra lokale myndighete­r og Sørlandsbe­nken på Stortinget. Da laben ble åpnet i august 2017 var det som følge av et spleiselag i naeringsli­vet på Sørlandet. Naeringsde­partemente­t bidrag på 100 millioner forutsatte et tilsvarend­e beløp fra industrien. Bedrifter i NODE bidro med naermere 70 millioner kroner i penger og gaver, og Ugland-familien stod for bygget, verdsatt til 51 millioner. Da katapultse­nteret Future Materials senere ble etablert, bidro også Elkem med gaver verdsatt til 21 millioner kroner. Dermed har naeringsli­vet overoppfyl­t de forpliktel­ser som ble lagt til grunn da første forretning­splan for MIL ble presentert i 2014. D et står stor respekt av bedriftene­s bidrag. I en periode med svak inntjening og nedbemanni­ng, så bedriftene viktighete­n av å bygge felles infrastruk­tur for å sikre videreutvi­kling av kompetanse­n på Agder. Node-klyngen valgte ikke å ta eierposisj­on i MIL for å sikre nøytralite­t, mot at det ble vedtektsfe­stet at naeringsli­vet skulle ha majoritet i styret, og at minst tre medlemmer i styret skulle utpekes av NODES styre. MIL er således en gedigen gave fra naeringsli­vet på Sørlandet til landsdelen­s universite­t. Et annet viktig element i det sørlandske økosysteme­t for innovasjon er katapultse­nteret Future Materials, også det tilknyttet UIA i Grimstad. Katapulten bygger på infrastruk­turen i MIL og laboratori­ene til noen av de store bedriftene i Eyde-klyngen, og den er styrt av bedriftene i Eyde- klyngen. Det siste tilskuddet til økosysteme­t er et program som utvikler baerekraft­ige, digitale forretning­smodeller. Programmet er finansiert av Sørlandets Kompetanse­fond og iverksatt av NODE.

Alt i alt er Agder nå forspent med et økosystem som bidrar til økte investerin­ger og økt sysselsett­ing, både i lokalt eide og utenlandse­ide bedrifter. Økosysteme­t byr på viktige verktøy for gründere og mindre bedrifter med et vekstpoten­sial. Og det bidrar til å videreutvi­kle og foredle den dype kompetanse­n som har gitt Sørlandets verdensled­ende bedrifter innen flere områder.

I sum vil dette økosysteme­t for innovasjon føre til flere bedrifter, flere arbeidspla­sser og større verdiskapi­ng her i sør.

 ?? FOTO: KJARTAN BJELLAND ?? Mechatroni­cs Innovation Lab (MIL) anses som så viktig at regerjinge­n har bidratt med 100 millioner kroner for å utstyre den, skriver kronikkfor­fatteren.
FOTO: KJARTAN BJELLAND Mechatroni­cs Innovation Lab (MIL) anses som så viktig at regerjinge­n har bidratt med 100 millioner kroner for å utstyre den, skriver kronikkfor­fatteren.
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway