Eksisterer det alternativer til Eøs-avtalen?
I år er det 25 år siden Norge sa nei til Eu-medlemskap for andre gang. I stedet for medlemskap i EU kom Eøs-avtalen.
En avtale som ble utarbeidet i 1992 og trådte i kraft fra 1. januar 1994, og var ment å vaere inngangsporten for Norge med mål om fullt medlemskap i EU. Dette til tross for folkets nei ved folkeavstemninger.
Når det gjelder Eøs-avtalen, har både den ferske Nho-sjefen og Arbeiderpartiets leder nylig gitt klart uttrykk for at dette er en meget god avtale for Norge som ikke må røres. Det finnes heller ikke alternativer, hevdes det.
Norge betaler godt for seg; ca 3 milliarder kr årlig netto og tilpasser seg effektivt og lojalt til stadig nye Eu-regler og fortolkninger av Eøs-avtalen.
I år 2012 kom rapporten Alternativer til dagens-eøs avtale for å bidra til en debatt om hvilke veivalg Norge kunne ta i fremtiden med hensyn til EU. Hovedmålet var å få belyst problemene med eksisterende Eøs-avtale. Oppdraget var samtidig å utrede alternative samarbeidsmåter med EU. Det som kommer frem i rapporten er at det foreligger flere alternativer til dagens Eøs-avtale, som siden rapporten kom ut i 2012 er blitt enda mer omfattende for Norge. Avtalen er blitt for omfattende og en ønsker et alternativ som i større grad gir mulighet for å føre en selvstendig nasjonal politikk.
Et alternativ er forhandlinger med EU for å få til et slankere EØS for å gjenvinne nasjonal handlefrihet på sentrale politikkområder. Ifølge professor i rettsvitenskap, Peter Th. Ørebeck ved Universitetet i Tromsø (UIT), har Norge i dag en rekke multilaterale avtaler med Verdens handelsorganisasjon, GATT, WHO, Efta-avtalen og bilaterale ordninger som Norge er en del av. Disse fungerer i dag, og ingen nyskapninger må til om Eøs-avtalen sies opp.
Norge inngikk en bilateral handelsavtale med datidens EF i 1973 som sikret full tollfri adgang til Ef-markedet for alle industrivarer. Dette er fortsatt en gjeldende avtale, som i dag blant annet regulerer vilkår for handel med fisk, og som igjen kan komme opp til sin fulle bredde, om Eøs-avtalen sies opp. Den bilaterale avtalen må gjelde klart definerte områder og vaere av en rent folkerettslig karakter.
Når det gjelder Norges avhengighet av EU, er det interessant det som professor Ørebech skriver i en artikkel fra desember 2018. Han skriver blant annet: Målsettingen for EU har vaert å sikre råstofftilførselen til EU. Bruken av autonome satser har lenge vaert hyppig. Svikt i tilførsel av fisk fra egen flåte har økt: Dette har medført at eksporten til EU øker og EU har av hensyn til fiskeindustrien sørget for å suspendere tollen. Vi må således konstatere at økt underskudd på EUS selvforsyningsgrad av fisk, olje og gass vil øke EUS avhengighet av Norge uten hensyn til Eøs-avtalen.
Ifølge professor Ørebech er det fullt mulig å få til et helhetlig rammeverk rundt Norges avtaler med EU - uten at det trenger å innebaere tettere integrasjon til EU. Man må da fjerne de saeregenheter som preger Eøs-avtalen, det vil si ESA, EFTa-domstolen og bestemmelsene som innebaerer at alt relevant regelverk som EU vedtar på feltet skal komme til Norge på løpende bånd.
❞