Arabiske land nøler med å ta Assad inn i varmen
Etter sju års krig, har den syriske diktatoren gjenvunnet makten over to tredjedeler av landet sitt.
Syrias diktator, Bashar Assad, som er i ferd med å gjenvinne landet sitt etter sju år med krig, er utvilsomt på utkikk etter et spesielt brev når han mottar post.
Det er et brev fra Den arabiske liga han venter på. I beste fall: En invitasjon til det spesielle økonomiske toppmøtet som ligaen holder i Libanon neste uke.
INGEN ALTERNATIV
Nå, syv og et halvt års krig seinere, jobber Assad med å få anerkjent de faktiske forhold i Syria: At han i dag har kontroll over to tredjedeler av landet, inklusive alle storbyene i den tettbefolkede, vestlige delen av landet. At Is-bevegelsen er bekjempet i over 95 prosent av Syria. At den sekulaere opposisjonen i Den frie syriske haer kun har kontroll over noen få, små soner i Sør- og Nord-syria. At grensen til Jordan igjen er åpen for handel og trafikk. Og at det ikke finnes noe påtrengende alternativ til Assad-dynastiets makt.
Er det nok til at Den arabiske liga vil invitere Assad inn i varmen igjen?
GAMLE VENNER TILBAKE
Ikke bare militaert, men også politisk opplever Assad seirer. Tidlig i desember fikk han besøk av Sudans president, Omar albashir, i Damaskus, som den første arabiske lederen på besøk siden utestengelsen fra Den arabiske liga – ja, siden krigens begynnelse.
Det var kanskje ikke lederen Assads medierådgivere helst ville ha valgt til å signalisere hans retur til det gode selskap, fordi al-bashir er etterlyst for krigsforbrytelser av Den internasjonale straffedomstolen. Like fullt er tittelen hans president.
Seinere i desember besluttet De forente arabiske emirater – en av de mektigste statene i den arabiske verden – å gjenåpne sin ambassade i Damaskus. Og Bahrain – et annet monarki ved Gulfen – erklaerte at dets ambassade i Damaskus også åpner etter en viss ombygging.
Så hva er mer naturlig enn å ta Syria og dets leder tilbake inn i varmen?
SYRIAS BESTE VENN
Å invitere Syria «ville styrke Libanon og vaere i dets strategiske interesse, ikke minst fordi den aktuelle utviklingen skaper en positiv arabisk atmosfaere som får arabiske stater til å skynde seg tilbake til Damaskus», erklaerer en av Syrias beste venner, den libanesiske Hizbollah-bevegelsen, ifølge den saudiarabiske avisen Arab News.
Vel, akkurat Hizbollah er neppe den beste anbefalingen Assad-regimet kan få i den arabiske verden. Saudi-arabia og flere golfstater oppfatter bevegelsens milits – som fører krig for Assad i Syria – som terroristisk.
ET LEGITIMT MEDLEM?
Assads utgangspunkt for igjen å bli medlem av de arabiske staters liga, er altså ikke
uten hindringer.
At styret hans er et diktatur, behøver ikke vaere et stort problem. Det store flertallet av arabiske samfunn fungerer uten et fritt demokrati. En tredjedel herjes av kriger eller vesentlige vaepnede opprør – i Jemen, Syria, Irak, Sudan, Somalia og Palestina. Og en tredjedel av de arabiske samfunnene lever formelt uten at de øverste makthaverne skal stå til demokratisk ansvar. Her vil ikke Assad skille seg ut.
At han risikerer å bli stilt for en krigsforbryterdomstol eller et internasjonalt tribunal, kan vaere et problem som Den arabiske liga nødig vil skal svekke Ligaens anseelse. På den andre siden: Også Saudi-arabia anklages av internasjonale menneskerettighetsdomstoler for krigsforbrytelser i Jemen … i likhet med Omar al-bashir fra Sudan, som har kunnet delta i møter i Ligaen.
EN HALV MILLION DØDE
At Assads seirer – som har kostet nesten en halv million syrere livet – i stor grad skyldes hjelp fra Iran og Hizbollah, teller imidlertid hos de mektigste arabiske regjeringene ikke som en anbefaling om å anerkjenne ham som likemann. Saudi-arabia er midt i en regional rivalisering med Iran. Og som tillegg til Saudi-arabias argumenter mot å anerkjenne Assad, vil ikke den arabiske verden ha interesse i å la Iran få bestemmende innflytelse i noen arabisk stat. Så hva nå, Assad?
To utfordringer kan forpurre hans ønske om syrisk medlemskap av Den arabiske liga: Den ene er at hans suverene makt i Syria svekkes av at andre makter – Tyrkia, USA og kurdiske militser – gjør krav gjeldende i det nordøstlige Syria uten å ta hensyn til ham. Den andre er at de arabiske statene er uenige om hvorvidt Assad kan vaere en troverdig del av løsningen, hvis fred bryter ut i Syria.