En skik­ke­lig rea­li­ty-sjekk

Noen mar­ke­rer i ka­len­de­ren når tippe­liga­en be­gyn­ner. And­re sit­ter som ten­te lys og ven­ter på at na­sjo­nens lang­renns­hel­ter skal kon­kur­re­re. Det er noen helt and­re se­son­ger som er vik­ti­ge for meg.

Faedrelandsvennen - - MENING -

For ek­sem­pel den kom­men­de se­son­gen av Pa­ra­di­se Ho­tel. Jeg els­ker nem­lig rea­li­ty-tv. Og jeg snak­ker ikke om den ty­pen der man kan ri­si­ke­re å la­ere noe. Nei­da. Her snak­ket vi det mest ren­dyr­ket grum­set fra ka­na­le­nes søp­pel­bøt­te.

●●Jeg inn­bil­ler meg at fa­sci­na­sjo­nen star­tet med en god por­sjon iro­nisk dis­tan­se. Da førs­te se­song av Pa­ra­di­se Ho­tel Nor­ge rul­let over skjer­men i 2009, var jeg på al­der med del­ta­ger­ne. Jeg var også langt mer usik­ker på meg selv og hva i all ver­den jeg skul­le gjø­re med li­vet mitt, og fry­det meg over at det fan­tes 22-årin­ger som tok så eks­tremt mye dår­li­ge­re be­slut­nin­ger enn meg selv. Så dår­li­ge at de end­te opp på et fly til Mex­i­co for å kli­ne på TV. Jeg inn­røm­mer glatt at mye av til­trek­nin­gen hand­let om at jeg lik­te å føle meg bitte­litt bed­re enn dis­se stak­ka­re­ne som åpen­bart ikke viss­te sitt eget bes­te, og ikke for­stod at frem­ti­di­ge ar­beids­gi­ve­re kom­mer til å fin­ne alt­for mye rart på Goog­le.

●●Men i lø­pet av se­son­gen skjed­de det noe. Etter hvert be­gyn­te jeg av en el­ler an­nen grunn å bli vir­ke­lig in­volvert i skjeb­ne­ne til de ulykk­sa­li­ge ho­tell­gjes­te­ne. Så var det gjort.

●●Da Ex on the beach skyl­te inn over Nor­ge som en vul­ga­er, ny­ope­rert og hund­re pro­sent klin ko­kos bøl­ge i fjor høst, var jeg mer enn godt nok for­be­redt. Det fan­tes tross alt både bri­tisk og ame­ri­kansk ver­sjon fra før, og søta bror had­de selv­føl­ge­lig også va­ert tid­li­ge­re ute enn oss. De er all­tid et søp­pel-tv-skritt foran oss. Fryk­te­lig ir­ri­te­ren­de.

●●Etter denne­k­ja­er­lig­hets­er­k­la­e­rin­gen til Tv­ver­dens kva­li­tets­mes­si­ge bunn­slam, kan det kan­skje hen­de at jeg frem­står som litt en­kel i mine valg av kul­tu­rel­le krum­spring. Jeg er ikke det, alt­så, jeg lo­ver. Rett som det er tar jeg en tur til and­re en­den av den kul­tu­rel­le ka­pi­tal-ska­la­en.

●●Jeg els­ker for ek­sem­pel Punkt-fes­ti­va­len, og sy­nes det er helt ny­de­lig at et sånt ar­ran­ge­ment kan ha sitt hjem i Kris­tian­sand. For de som ikke kjen­ner den: Det er en fes­ti­val som i all ho­ved­sak er tuf­tet på eks­pe­ri­men­tell elek­tro­nisk im­pro­vi­sa­sjons­mu­sikk. Kon­ser­te­ne kan va­ere kre­ven­de, men når man først fin­ner en vei inn i mu­sik­ken, får man san­ne­lig mye igjen også.

●●For en stund si­den snak­ket jeg med en be­kjent om den­ne kom­bi­na­sjo­nen av høy- og lav­kul­tur. Ev­nen til å gå hjem fra sym­foni­or­ke­ster­kon­sert og set­te på en dei­lig epi­so­de av Gift ved førs­te blikk – og opp­rik­tig kose seg med begge de­ler. Hun men­te det var noe vel­dig norsk over det. Det går lik­som ikke helt an å bare gå på kunst­ut­stil­lin­ger og lese Dosto­jev­skij. Som god nord­mann skal du helst se litt på Idol også. ●●Og det er kan­skje noe i det. Det er ikke så ty­pisk norsk å va­ere ren­dyr­ket snob­be­te. Vi har ikke en vold­som over­klasse­tra­di­sjon, og «fol­ke­lig» blir ofte brukt som en he­ders­be­teg­nel­se blant dem som er flin­ke til å skju­le at de har mas­se makt, selv om de hø­rer på Plum­bo.

●●For mine­gen del hand­ler det nok også litt om at jeg er på­fal­len­de lett å be­geist­re når det kom­mer til kul­tur og un­der­hold­ning. En av mine ven­ner er kino­ma­ski­nist, og jeg hus­ker han med en viss for­und­ring be­gyn­te å leg­ge mer­ke til min til­syne­la­ten­de to­ta­le man­gel på kri­tisk sans. Jeg sy­nes lik­som bare kon­sep­tet film er en skik­ke­lig god idé. Le­ven­de bil­der med lyd til. Helt pri­ma. Sam­me for meg om det er un­gars­ke ni­sje­fil­mer om død og for­der­vel­se el­ler full­sten­dig for­ut­sig­ba­re ac­tion­fil­mer.

●●For all del. Det er ikke all kul­tur jeg els­ker. Men det er på­fal­len­de sjel­den jeg sy­nes noe er di­rek­te elen­dig. En­ten vi snak­ker om rea­li­ty el­ler rus­sis­ke kom­po­nis­ter fra mel­lom­krigs­tida.

Evig stu­dent i et li­den­ska­pe­lig og tur­bu­lent for­hold med in­ter­nett. Iv­rig quiz-gjen­ger, su­do­ku-lø­ser, mu­si­ker og skri­bent, med en am­bi­sjon om å se og for­stå sta­dig mer av ver­den.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.