tenåring utfordrer Asylsystemet
Den saudiarabiske kvinnen er anerkjent av FN som «legitim flyktning». Hun har tatt avstand fra sin familie og islam.
d en 18 år gamle saudiarabiske tenåringen Rahaf al-qunun, er blitt anerkjent av FNS høykommissaer for flyktninger som «legitim flyktning». Det var hun som søndag stakk av fra familien sin under en ferie i Kuwait, fløy til Thailand og barrikaderte seg på et hotellrom i en lufthavn i Bangkok.
Hun uttrykker frykt for familien sin. Hun sier at hun er blitt utsatt for mishandling og hun har brutt med sitt lands og sin families religion, islam.
Nesten 100.000 følgere på Twitter, Tysklands ambassadør, internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner og medier og mennesker over hele verden har krevd at saken hennes blir tatt på alvor.
SLIPPER RETUR
Det godtok Thailand, som droppet å sette henne på et fly tilbake til Kuwait og Saudi-arabia, fordi hun verken hadde visum, penger eller billett hjem. I stedet fikk FN 5–7 dager på seg til å snakke med Rahaf al-qunun og vurdere hennes skjebne. Ledsaget av Fn-personell, forlot hun natten mellom tirsdag og onsdag hotellet og lufthavnen, hvor hennes far seinere har ankommet for å snakke med datteren sin.
Nei takk – Rahaf al-qunun vil ikke snakke med faren sin, skriver al-jazeera. Hun vil tvert imot beskyttes mot ham.
Og etter FNS vurdering varsler Australias regjering at den vil se på tenåringens asylsøknad.
MISHANDLET – INGEN BESKYTTELSE
Rahaf al-qunun sier at hun er blitt holdt innesperret av familien sin i et halvt år. Hun sier at saudiske myndigheter ikke beskytter henne. Og hun sier at hennes brudd med landets religion, setter henne i akutt fare.
Spørsmålet om mishandling i familien kunne i andre land vaere en politisak. Det har utvilsomt blitt drøftet med FN. Problemet hennes er at regjeringen i Saudi-arabia av prinsipp ikke gir henne beskyttelse mot hennes egen families beslutninger.
I kraft av det saudiske vergesystemet er hun som kvinne underlagt sin far eller sin bror – eller sin mann, hvis hun hadde vaert gift. Hennes far og bror kan i prinsippet bestemme om hun får forlate hjemmet sitt og landet sitt. De beslutter om hun overhodet kan få, ha eller bruke et pass. Og om hun får åpne en bankkonto og råde over pengene.
Det setter henne i en uendelig vanskelig posisjon, hvis familien vil noe annet med livet hennes enn hun selv ønsker.
Og bruddet med deres oppfat-
ning av Gud, kan i Saudi-arabia utløse dødsstraff. Det legger ikke landets myndigheter skjul på. At hun overhodet har gitt offentlig uttrykk for kritikk mot statsreligionen, ville stille henne i en ekstremt risikabel situasjon, hvis hun ble avvist og sendt hjem til Saudi-arabia.
Selv hvis myndighetene unnlot å kreve henne henrettet, ville hun behøve omfattende beskyttelse mot utbredte krefter, som i landet hennes ville hevde at hun fortjener å dø.
FN har besluttet at det er nok til å anerkjenne henne som flyktning.
YDMYKELSE AV FAREN
For faren, som viser seg å vaere guvernør i en saudiarabisk provins, kan datteren og hele saken bli en kolossal ydmykelse. I tillegg en offentlig ydmykelse. Datteren hans har stukket av. Hun hevder at hun har blitt mishandlet i hans – familiens – hjem. Hun tar avstand fra religionen hans. Hun nekter å møte ham.
Han blir i tillegg avvist av Thailand og FN, når han krever retten til å møte sin datter. Han må derfor reise hjem til Saudiarabia med uforrettet sak – som far til en datter som krenker islam og Saudi-arabias tradisjoner.
FARLIG å VAERE SOM HENNE
Både Thailand, FN og Australia uttaler seg kortfattet om tenåringens sak.
Det kan vaere for å beskytte den unge kvinnen og få henne ut av et voldsomt internasjonalt søkelys, som i verste fall kan bli livsfarlig for henne. Mange mennesker har fått behov for livvakter, fordi religiøse voldsmenn lot seg provosere av at de ble kjent for å legge seg ut med islam.
Noen av navnene er verdenskjente. Den britisk-indiske forfatteren bak det omstridte høylitteraere verket «Sataniske vers». Den danske redaktøren bak utgivelsen av tegninger som enkelte voldsmenn mente var «krenkende». Den afghanske journalisten som ble dømt til døden for «blasfemi». Hvis avisen skriver navnene deres i forbindelse med sakene som omgir dem, risikerer avisen å bidra til deres beskyttelsesbehov.
Det kan imidlertid vaere en annen grunn til at FN og vestlige myndigheter foretrekker å la Rahaf al-qunun vaere i fred og saken hennes forsvinne mellom avisenes linjer.
I likhet med at Thailand ikke ville gi henne asyl, har regjeringer i verken Midtøsten eller Vesten stått i kø for å rekke ut armene til henne. Altså verken hennes egen hjemlige verden – «naerområdet» – eller den verdenen som hyller kvinner, likhet og retten til selv å velge religion.
De vet at Rahaf al-qunun ikke er alene. De vet at det i Saudi-arabia og andre land finnes andre unge kvinner og jenter i alle aldre, som ville kunne fortelle en tilsvarende historie – opplevelsen av tvang, juridisk diskriminering, underkastelse av far, bror eller ektemann, dødsstraff for å ta avstand til islam.
ANDRE KVINNER STÅR I Kø
Rahaf al-qunun kan nå gjøre seg håp om asyl, fordi hun lyktes med å flykte og nå frem til et land som ville la henne barrikadere seg på et hotellrom, inntil hun ved hjelp av mobilen sin og sosiale medier fikk kontakt med FN og verden.
Saudi-arabias naboer har ikke lyst til å ta imot dem. Det vil vise seg hvordan den vestlige verden vil motta andre Rahaf alqunun-er.
En saudiarabisk diplomat i Bangkok, herr Alshuaibi, er ifølge al-jazeera sitert på å ha sagt:
– De burde heller ha tatt mobilen hennes enn passet hennes.