Forsoning og fred

Rom.5,6-11 Gjennom denne uken har bibeltekstene prøvd å si oss noe om hvem barnet i krybben er. Vi har sett at han identifiserte seg som Guds sønn allerede som barn. Og Gud identifiserte ham som sin sønn ved starten av hans livsoppgave, da hans ånd viste seg over Jesu hode som en due. Han er den som Moses og profetene snakket om, som skulle komme som redningsmann for folkene. Og han er den som påtar seg hele menneskehetens skyld og skam, og ofrer livet for å sette oss fri.

Det er ikke slik at de som klarer å leve etter Guds vilje, får nåde og tilgivelse i premie. Det er omvendt. Gud elsker oss som vi er med alt vårt grums. Men han vil frigjøre oss fra grumset, og sette oss i stand til å leve oppreist. Når Jesus tar vår straff, er det et uttrykk for Guds kjaerlighet til dem han har skapt men er redd for å miste. Derfor gir han oss nåde – i gave. Samtidig får vi et nytt sinnelag. Når Gud viser oss barmhjertighet, skaper han samtidig barmhjertighet i oss, som vi kan gi videre der vi er. Jesus har forsonet oss med Gud. Vi kan leve i fred med ham. Når vi tar imot denne gaven, kan vi hvile i at vi er Guds barn.

Vi er inne i åpenbaringstiden. Det betyr at bibeltekster og forkynnelse fremover vil handle om å se mer og mer hvem Jesus er. Det kan vaere spennende å se om vi oppdager noe nytt. Jeg ønsker lykke til med det.