Vil tilby et ekstra skoleår
Mange elever som går ut av ungdomsskolen har så lave ferdigheter at de ikke klarer videregående. Løsningen kan bli et ekstra skoleår for elever i nye Kristiansand.
For å hindre frafall vil leder i Høyres programkomité, Renate Haegeland, tilby et ekstra skoleår til elever som strever på ungdomsskolen.
Hvert år begynner det rundt 2500 på videregående skole i Vest-agder. Over 500 av dem fullfører ikke.
En viktig grunn er at de har for dårlige ferdigheter etter ungdomsskolen. De behersker ikke grunnleggende fag som matematikk og lesing (se fakta).
Det er bakgrunnen for at elever i nye Kristiansand kan få et ekstra skoleår etter tiende klasse.
– Dette må vaere et tilbud til de som ikke er klar for videregående etter at de er ferdige med ungdomsskolen. Det skal gjøre dem bedre i stand til å fullføre videregående, sier Renate Haegeland, leder i Høyres programkomité.
De har lagt inn tiltaket i sitt forslag til program.
SVAKE RESULTATER
Høyre er ikke fornøyd med resultatene på nasjonale prøver i det som vil bli den nye storkommunen. Resultatene viser at etter hvert som elevene blir eldre, er det en større andel som sliter.
I dagens Kristiansand, er det 15 prosent av elevene på niende trinn som ligger på de to laveste nivåene i lesing. Disse er mest utsatte for å droppe ut av videregående.
I Songdalen er 28 prosent av elevene på dette nivået i lesing, mens det er 20 prosent i Søgne.
– Når elevene er ferdige med ungdomsskolen, må vi ha gjort en så god jobb at de er i stand til å fullføre videregående skole. Derfor vil vi gi dette tilbudet, sier Haegeland.
FRIVILLIG
Drammen var først ute med en slik ordning i 2017, mens Oslo fulgte etter i 2018.
– Det er viktig for oss at dette skal vaere frivillig, og at det skal vaere for de som er motivert og som har tro på at tilbudet kan gjøre dem bedre i stand til å klare videregående. Dette blir et av flere tiltak for de som trenger en litt annerledes skolegang, sier Haegeland.
Høyre mener at en annen grunn til frafallet er at ungdomsskolen er for teoretisk for noen elever. Derfor foreslår programkomiteen også å søke om en forsøksordning der elevene kan få begynne på et fagbrev allerede i ungdomsskolen.
– Vi ser at skolen ikke er godt nok tilpasset de som trenger å ha noe mellom hendene. Dette gjelder spesielt guttene, sier Haegeland.
KAN LYKKES
Professor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Innlandet mener et ekstra skoleår kan vaere et godt tiltak hvis det blir gjort på riktig måte. Sammen med andre forskere har han sett på hvordan ordningen fungerer i Danmark. Her tar halvparten av elevene et slikt ekstra skoleår.
– De som gjennomfører et ekstra skoleår, gjør det bedre på videregående skole enn de som går direkte til videregående. Og det til tross for at det er de dyktigste elevene som går rett inn i videregående. Det å vente litt slik at du blir mer moden og sikrere på deg selv, og ikke minst å bedre prestasjonene i noen fag, ser ut til å ha en positiv effekt på sannsynligheten for at du fullfører videregående, sier Nordahl.
Ifølge Nordahl viser det seg at guttene har spesielt stor nytte av et slikt tilbud.
Men Nordahl ser likevel et problem med et ekstra år. Hvis det kun blir de aller svakeste elevene som velger et slikt ekstra år, kan det ende opp som en spesialklasse.
– En av grunnene til at dette har gått så bra i Danmark, er at andelen som tar et ekstra år er relativt stor. Men blir de for få, kan det bidra til stigmatisering og da vil det ha motsatt effekt. Derfor anbefaler vi at det skal vaere heterogenitet i elevgruppa.
FALLER FRA
De siste sju årene har andelen som fullfører videregående skole økt i Vest-agder. Fra å ligge på 70 prosent, er det nå 77 prosent som fullfører. Det vil si 160-160 flere enn før.
– Grunnene til frafall er veldig sammensatt. Det er både sosiale og faglige grunner. I noen tilfeller er også årsaken mangel på laereplass, altså et forhold som ikke eleven selv er skyld i, sier fylkesutdanni ngssjef Arly Hauge.
– Hvilken effekt vil det ha med et ellevte skoleår?
– Vi er helt tydelige på at det å beherske de grunnleggende ferdighetene er svaert viktig for å kunne fullføre videregående skole. For de gruppene der det er grunn til å tro at de har hull i grunnleggende kunnskap, kan et ekstra år absolutt vaere nyttig, sier Hauge.