Frykter klimaforandringene

Lindesnes-bøndene Simon Simonsen (29) og Jannike Lea Nystøl (32) spyttet inn ti millioner kroner i nytt fjøs. Etter en tøff sommer frykter de ekstremvaeret kan knuse drømmen om å drive gård.

Sammen med Simon Simonsen investerte Jannike Lea Nystøl ti millioner kroner i nytt fjøs i fjor. Lindesnes-bøndene frykter ekstremvaeret kan knuse drømmen om å drive gård.

– Tørken i sommer hadde store konsekvenser for oss, sier 29-åringen Simon Simonsen, som i ti år har drevet gård i Lindesnes sammen med samboeren Jannike.

Denne helgen har bondeparet fra Lindesnes vaert sammen med rundt 300 andre bønder under den årlige Sørlandss amlinga som ble arrangert i Kristiansand.

Nettstedet landbruk.no skrev i 2017 en sak om fremtidige utfordringer norsk landbruk står ovenfor i årene som kommer. Klimaendringene trekkes frem som det mest problematiske området.

MÅTTE LÅNE PENGER

«Norsk klimaservicesenter spår en temperaturøkning på 4,5 prosent, faerre dager med snø, mer regn og 60 prosent økning i flomstørrelse i slutten av dette århundret, dersom klimagassutslippene ikke reduseres», står det i saken.

I sommer fikk Simonsen og Nystøl virkelig merke problemene på kroppen, like etter at deres nye fjøs til ti millioner kroner ble åpnet på Rødberg.

To måneders ekstrem sommertørke ga de unge bøndene den verst tenkelige starten.

– Sommeren kostet oss nok 600.000 kroner i ekstra utgifter, der vi måtte kjøpe høy fra Danmark. Da har jeg ikke regnet med alle timene jeg brukte på vanning og arbeid med tanke på tørken. Uten lån fra velvillige banker hadde regnestykker blitt vanskelig å få til å gå opp, innrømmer Simonsen.

– Når man tenker på millionene vi har brukt på gården er det nesten så man ønsker å rive seg i håret, smiler samboer Jannike oppgitt.

Frank Sigvaldsen (32) fra Froland har drevet melke- og honningproduksjon siden han var 20 år. Også han slet stort mens Sørlandet badet i sol.

– Det ble veldig hektisk. Jeg skal ikke si at det var våkenetter, men jeg brukte store deler av dagen til å tenke på hvor jeg kunne få tak i nok halm. Fjoråret var utfordrende. Enten var det for tørt, eller for blaut, sier Sigvaldsen, som jobber full tid som ambulansesjåfør i tillegg.

– Hvordan tenker dere om klimaforandringene i fremtiden? Hva kan man gjøre annerledes?

– Det er en alvorlig trussel. Vi må vaere våkne og følge med, men vi tenker at dette skal vi klare. Så får vi heller gi på litt ekstra. Enkelte ting kan vi ikke styre, sier Simonsen og Nystøl.

– Bøndene må jobbe for å effektivisere driften. Vi må bli flinkere til å slå gress i rett tid, sier Sigvaldsen.

140 MILLIONER I ERSTATNING

Sørlandet har i dag knappe 1800 bønder som søker statlige driftstilskudd. Leder for Agderkontoret i Norges Bondelag, Finn Aasheim, forteller at over halvparten ble rammet av sommerens tørke.

– 1062 av dem søkte om avlingskadeerstatning, og totalt ble det betalt ut 140 millioner til bønder i Agderfylkene. Jeg kan ikke huske at det er blitt betalt ut en større erstatningssum for avlingsskader før. Bøndene får heller ikke tilbake alt de har tapt, for ordningen er slik at man beregner 30 prosent i egenandel, sier Aasheim.

– Blir klimaforandringene den største trusselen?

– Problemet ble nok veldig tydelig etter den sommeren vi fikk, og den sitter nok langt fremme i pannebrasken hos bøndene. Det andre problemet jeg vil nevne er en forutsigbar politisk styring som ikke skaper uro, sier han.

ÉN AV TI UNDER 40 år

De tre unge bøndene Faedrelandsvennen snakket med skiller seg ut på samlingen i Kristiansand. Her er de fleste godt opp i årene, og gjennomsnittsalderen for den norske bonden er nå kommet opp i 54 år. I følge statistikkene har den økt jevnt i en lang periode.

Kun én av ti er i dag under 40 år, og bare 14 prosent av norske bønder er kvinner.

Simonsen mener det er tøft rent økonomisk å etablere seg som ung bonde i dag.

– Hvis man ikke arver en familiegård, blir det enormt kostbart å skulle kjøpe gården på det åpne markedet. På Lista i Farsund ble det nettopp solgt to gårder, der salgssummen var 11 og 12 millioner kroner, sier Simonsen, som selv kjøpte gården fra sine besteforeldre.

Froland-bonde Sigvaldsen har gått den «harde» veien og kjøpte gården på det åpne markedet.

– Jeg leide gården i ti år før jeg kjøpte for to år siden. Det å kjøpe umiddelbart er komplisert. Først kjøper man gjerne et uthus, som må rives og erstattes med et nytt fjøs, sier han.

Sørlandets bondelagsleder Aasheim mener det ikke finnes statistikker over aldersfordelingen blant bøndene på Sørlandet. Han har likevel inntrykk av at mange unge ønsker å drive gård.

– Ja, mitt inntrykk er at bondeyrket har en økende interesse blant unge. Uten at jeg har tall på det, så opplever jeg det på arrangementer og steder vi er på, sier Aasheim.

SØNNENE VIL OVERTA

I matsalen går diskusjonene tett blant de mange matprodusentene. Et «gubbevelde» fra Lista og Finsland forsvarer de høye prisene på gårdene, men forstår at unge ikke klarer å kjøpe seg inn.

– Man kan ikke forvente å klare seg uten tilleggsnaeringer. Jeg mener prisen på brukene kan forsvares, men avkastningen er for dårlig i forhold til kapitalen som legges inn i potten, mener Rune Undheim fra Finsland.

Også han tror klimaendringene blir vanskeligst å takle de neste tiårene.

– Vi merker allerede nå disse utfordringene med tidligere vår og lenger grønn høst. For 10-15 år siden var gode avlinger langt sikrere, sier Undheim.