På flukt fra minner

ROMAN «Fem skuggar» Lars Petter Sveen Aschehoug Troverdig og mørkt om ungdommer på flukt til Europa.

●●Fem ungdommer flykter fra Somalia, og ruten går gjennom Nord-afrika og over Middelhavet. Så begynner et nytt liv idet de kommer til Europa. Eller gjør det egentlig det?

Vi følger Aisha, Khadar,

Isir og Said. Lars Petter Sveen beskriver godt hvordan fortid og minner kan innhente oss. Hva vil myndighetene egentlig høre, og klarer man å fortelle sannheten dersom den er for vond å håndtere? Han stiller spørsmål ved om det alltid er mulig å leve med det du har overlevd.

Det blir nemlig tidlig klart at ungdommene velger å fortelle en offisiell historie, mens den sanne historien om dem er betraktelig mer brutal og vanskeligere å svelge for dem selv og de rundt. Da kan det oppleves enklere å skape sin egen historie. Det viser seg at krigen har gjort noen av dem til både ofre og overgripere. De har gått langt for å overleve, og kanskje for langt.

Boka er delt opp i korte kapitler,hvor de enkelte kapitlene fortelles fra de ulike ungdommenes perspektiv. Det er et vellykket grep. Historien er også troverdig. Som journalist var jeg i naermere en uke i en flyktningleir i Hellas, og møtte ungdommer på flukt. Jeg kjenner igjen trekk fra mange av deres historier, redsler og usikre framtidsplaner.

Da ungdommene ankommer Europa, beskrives det godt hvordan de lever på siden av samfunnet, hvor mange av dem deler små rom, jobber svart og har en evig frykt for å bli tatt av politiet.

Romanen er realistisk, og handler om vold, framtidsdrømmer og psykiske lidelser. Den er svaert god når den skildrer livet i flyktningleiren, om hierarkiet som finnes her, om venting på intervjuer, på den famlende søken etter å velge riktig vei, og til «riktig» land.

Det er tilbakeblikkene som viser hvem ungdommene var før flukten, som gir romanen spenningen og drivet den trenger. For ellers er Sveens roman trist. Veldig trist. Og lyspunktene er få.