Johaug frykter tomheten etter VM
Therese Johaug hadde oppnådd alt. Det er ikke rart hun undrer: «Hva nå?»
I to år var det disse dagene i Seefeld det hadde handlet om. Å komme tilbake etter dopingdommen, utestengelsene, alle de ensomme treningsøktene, all motgangen.
Lørdag ettermiddag spilte de Norges nasjonalsang til henne for tredje gang i VM. Hun hadde klart det. Som en Petter Northug i Falun, etter fyllekjøringen, hadde hun vist verden.
Nå ventet en ny hverdag. Therese Johaug er ikke sikker på at jubelen varer helt til Gardermoen.
Det er skiløpere før henne, for eksempel Northug, som har opplevd: Det går an å vinne så mye at man begynner å lure «hvor skal jeg nå hente motivasjon?».
Det er en ny virkelighet. En hverdag som ikke lenger handler om å komme tilbake, slå nedenfra, vaere den som har mye å bevise. Hun vet ikke hvordan det blir.
– Det er rart å si det, men det blir litt sånn: Ja, da var det unnagjort.
Hun gleder seg til å komme seg hjem til Oslo. Ta det med ro noen dager, slappe av og legge bak seg de skirennene hun hadde tenkt på hver eneste dag siden sist sommer. Hvordan det blir er hun ikke sikker på.
– Kanskje kommer jeg hjem og er blid, glad og stolt over det jeg har fått til. Men kanskje kommer jeg hjem og er helt mentalt utladet, sur, grinete og alt er faelt. Når alt er over senker man skuldrene og får virkelig føle at dette har kostet mer krefter enn jeg trodde.
Uansett. Prosjekt comeback var fullkomment for Therese Johaug denne ettermiddagen i alpebyen. Fortsettelsen er hun mer usikker på.
– Akkurat nå har jeg lyst til å holde på helt frem til OL i Beijing. Men jeg vet ikke, kan ikke svare på det nå i dag.
Det tok drøye 11 minutter så stakk Therese Johaug av. Kampen om tremilsgullet var over etter tre kilometer. Som forventet, slik alle hadde spådd. Bare ikke Therese Johaug selv.
Hun hadde brukt dager og uker på å snakke ned sine egne muligheter. Med en irriterende beskjedenhet hadde hun fortalt om medaljen som var målet og gullet som var drømmen. Hun har nå, etter at VM er over, fortsatt ikke tapt ett eneste individuelt langrenn hele sesongen. Men hun var aldri så sikker på at det skulle bli tre gull i VM som resten av det norske folk eller konkurrentene.
Derfor var primalskriket hun utstøtte i det hun gikk over målstreken ektefølt og så høyt at de hørte det på andre siden den brede stadionsletta.
– Det er ikke bare å hente medaljer. Du skal ha gode ski, god form og du skal ha dagen på alle mulige måter, sa hun.