Imam kritiserer muslimer som brukte vold mot Sian
Imamen Yasir Fawzi mener det muslimske lederskapet må ta et oppgjør med muslimene som angrep Sian på Torvet lørdag.
– Jeg har ikke noe imot at de muslimske lederne i Agder politianmelder Sian etter demonstrasjonen og brenningen av Koranen på Torvet i Kristiansand. Det er fint å få en avklaring på lovligheten av det. Men de må også ta tak i sine egne. De som kaller seg muslimer, men som brøt politiets sperringer, som angrep og brukte vold mot Sian og politiet, sier imamen for Ahmadiyya-moskeen i Kristiansand, Yasir Fawzi.
VOLD MOT POLITIET
Under Sians demonstrasjon kastet Arne Tumyr Koranen i en avfallsdunk. Deretter ble ytterligere én utgave kastet. Samtidig ble en tredje utgave satt fyr på av Sianleder Lars Thorsen.
Brenningen førte til at flere motdemonstranter gikk til angrep på Sian-leder Lars Thorsen.
Fem personer er anmeldt, mens tre av disse er ilagt forelegg på 14.000 kroner, som ikke er vedtatt.
En av de fem var Omar Dabaa, som på Facebook opplyser at han ikke tenker å betale boten, og at han og de andre ønsker å få saken sin prøvet i retten.
Han skriver også at han ikke angrer på sin handlemåte, og at han ville gjort det samme igjen.
– Dette nevner ikke de muslimske lederne med et ord. De fordømmer Sian, men ikke reaksjonen fra sine egne. Jeg savner at de tar klar avstand fra voldsbruken, og snakker tydelig ut om det. Et slikt oppgjør mener jeg også er viktig for å motvirke muslimhat, sier Fawzi.
GUD VET
På moskeens hjemmesider skriver han rett ut at de som gikk til angrep på Sian-demonstrasjonen, oppførte seg alt annet enn muslimsk og fredelig.
– Hvis de kunne gjøre sånt med så mye politi til stede, Gud vet hva de kunne ha funnet på dersom politiet ikke hadde vaert til stede, skriver Fawzi, som mener de har brutt flere bud i islam ved å vaere til stede og å bruke vold.
– Muslimer skal følge norsk lov. Selv om Sian-demonstrasjonen brøt politiets anvisning, så gir det ikke muslimer rett til å angripe dem og bruke vold, sier han.
– Vi reagerer selvsagt også på blasfemi, på det Sian sier, at de kaster vår oversettelse av Koranen i søpla og setter fyr på den. Men Koranen sier at det ikke er vi som skal straffe blasfemi. Vi visste alle i god tid at Sian ville krenke Koranen. Da skulle sanne og praktiserende muslimer holdt seg borte, sier imamen.
– Det var de som angrep Siandemonstrasjonen som vanaeret Koranen mest. Samtidig hjalp de Sian med å oppnå det de ville. De fikk oppmerksomhet og svekket islams omdømme, mener Fawzi.
– De har gjort islam og fredelige muslimer en bjørnetjeneste, sier han.
IKKE-VOLD
Ahmadiyya-moskeen i Kristiansand er en liten menighet. De har i dag 53 medlemmer. I hele Agder er de 65.
I Kristiansand er de kanskje mest kjent for planen om å bygge moské på Tinnheia, og søknaden om midlertidig dispensasjon til å bruke den gamle taxisentralen som moské. Det fikk de ikke tillatelse til. Men de fikk lov til å be der. Så siden august i fjor har den lille menigheten møttes til bønn i den gamle taxisentralen.
I RESPEKT
Omar Sadiq, leder for Muslimsk Union Ungdom Agder, sier til Faedrelandsvennen at det er Akmal Ali som leder for Muslimsk Union i Agder som uttaler seg om saken etter demonstrasjonen lørdag, og politianmeldelsen av Sian.
Akmal Ali har ikke svart på telefon tirsdag kveld.
Omar Dabaa, som var én av de fem som brøt gjennom politiets sperring lørdag, kommenterer kritikken fra imam Yasir Fawzi slik:
– Min handling på lørdag var min og bare min. Det jeg gjorde, gjorde jeg kun på vegne av meg selv, og ikke på vegne av noen andre enkeltpersoner eller grupper, skriver han til Faedrelandsvennen i en tekstmelding.
Ahmadiyya
Opprettet den første muslimske menigheten i Norge i 1956, og har i dag cirka 1600 medlemmer.
Motto: «Kjaerlighet til alle, ikke hat mot noen».
Ahmadiyya forfekter at alle mennesker er likeverdige, uansett tro og livssyn.
Organisasjonen blir forfulgt i flere muslimske land, blant annet Algerie, Pakistan og Indonesia. I Norge ble moskeen deres i 1985 angrepet med en bombe fylt med dynamitt.
I årets første ni måneder er det registrert 42.300 fødsler her i landet, det er 500 faerre enn i samme tidsrom i fjor.
Tallet på fødsler per 1.000 innbyggere har aldri vaert lavere i årets ni første måneder på denne siden av årtusenskiftet.
Ved utgangen av tredje kvartal 2019 bor det 5.356.800 personer i Norge, det er 33.850 flere enn til samme tid i fjor.
Fødselsoverskuddet, altså antall fødte minus antall døde, ble i tredje kvartal på 5.000, mens nettoinnvandringen, innvandring minus utvandring, endte på 6.190. Dette ga en folketallsøkning på 11.200, viser tall Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte onsdag.
Fødselsoverskuddet er negativt i to av landets fylker, Hedmark og Oppland, med henholdsvis – 42 og – 45. I Telemark er fødselsoverskuddet i tredjekvartal på 3.
Høyest fødselsoverskudd har Oslo med 1.612 flere fødte enn døde. Deretter følger Rogaland med 796, Akershus med 649 og Hordaland med 638.
I Nord-norge er fødselsoverskuddet på 146. Her topper Troms med 98, fulgt av Finnmark med 37 og Nordland med 11.