I kjølvannet av et havari
Det er intet som tyder på at KNM Helge Ingstad seiler mot sitt endelikt der den kl. 03.00 den 8. november 2018 stevner sydover Hjeltefjorden med en fart av 17-18 knop.
Sikten er utmerket med vindstille, og foran fregatten innbyr den åpne fjorden til trening i optisk nattseilas. En fregatt er et kampfartøy, og i moderne sjøkrig vil den som behersker optisk navigasjon uten bruk av elektroniske hjelpemidler ha et taktisk fortrinn. Øvelse gjør mester, og enhver mulighet for praktisk navigasjonstrening må utnyttes.
En god time senere kolliderer fregatten med det full-lastede tankskipet Sola på vei ut fra Stureterminalen. Havarikommisjonens rapport gir en god beskrivelse av hendelsesforløpet. Som det ofte er i slike tilfeller skyldes ulykken en kombinasjon av en rekke forhold.
Forløpet ble 2. april 2019 rekonstruert vha søsterfregatten KNM Roald Amundsen og TS Sola under tilsvarende forhold som på ulykkesnatten. Bilder fra rekonstruksjonen viser tydelig effekten av dekkslysene på TS Sola sett ift den bakenforliggende sterkt opplyste Stureterminalen. Brobesetningen på KNM Helge Ingstad oppfattet lysene fra TS Sola som et stilleliggende objekt ved terminalen og ikke som et fartøy i bevegelse. Trafikken i området overvåkes av Sjøtrafikksentralen som skal varsle dersom farlige situasjoner oppstår. Men Sjøtrafikksentralen fulgte ikke opp overvåkingen av trafikkbildet, og ga ikke noe varsel. På bildene fra rekonstruksjonen er navigasjonslysene ikke synlig mot tankskipets sterke dekkslys. D e naermeste dagene etter kollisjonen var mediene fulle av fordømmende karakteristikker av KNM Helge Ingstads navigering umiddelbart før kollisjonsøyeblikket. På rekke og rad dømte ulike eksperter fregattens skipsledelse nord og ned uten forbehold. Sågar radio-opptak fra kommunikasjonen mellom de involverte fartøy umiddelbart før kollisjonen ble lekket til media. Vaktsjefen på fregatten fikk også ganske snart status som mistenkt. Men da så vel losen på TS Sola, som vakthavende ved Sjøtrafikksentralen, også fikk status som mistenkt avtok kritikken. Etter offentliggjøringen av havarikommisjons rapport har dessuten kapteinen på TS Sola også fått status som mistenkt. Selv om kommisjonen understreker at rapporten ikke fordeler noen skyld, er det vanskelig ut fra mediedekningen å få et annet inntrykk enn at hovedansvaret ligger hos Sjøforsvaret.
En naermere studie av havarikommisjonens rapport gir et langt mer nyansert bilde. Riktignok er antallet forbedringsområder høyest for Sjøforsvaret. Men ingen av disse forbedringsområder omhandler brudd på noen regler eller lover. Selv om antall forbedringsområder for de andre aktørene er faerre, er alvorlighetsgraden desto større. Eksempelvis nevner kommisjonen vedrørende TS Sola at fartøyets dekksbelysning «reduserer synligheten til navigasjonslanternene», og at dette utgjør en risiko. De internasjonale sjøveisregler, som også er norsk lov, sier klart i regel 20 (b) at mellom solnedgang og soloppgang skal «ingen andre lys vises som nedsetter lanternenes synlighet». Og når det gjelder Sjøtrafikksentralen fremgår at det ikke ble gitt «tilstrekkelig informasjon til annen trafikk i området om at TS Sola forlot Stureterminalen». H ovedoppgaven til en sjøtrafikksentral er nettopp å formidle viktig informasjon av sikkerhetsmessig betydning til alle fartøyer i sentralens ansvarsområde, og det er derfor vanskelig å se at sentralen har utført de pålagte oppgaver.
Det fremgår videre av kommisjonsrapporten at Sjøforsvaret etter ulykken har «iverksatt relevante tiltak innen sikkerhetskultur, navigasjon, dokumentasjon, o.a.». Denne vilje til selvkritikk med fokus på forbedringer står i grell kontrast til rederiets holdning. Ifølge kommisjonsrapporten har rederiet etter ulykken «ikke iverksatt endringer i forbindelse med noen av de forbedringsområder i relasjon til eget fartøy som er identifisert».
Betydningen av lysdisiplin og godt nattsyn har kommisjonen ikke berørt. Det er overraskende. Med lyset fra Stureterminalen som bakgrunn og i skinnet av dekksbelysningen fra eget fartøy kan brobesetningen på tankskipet ikke hatt nevneverdig nattsyn. Fregattens navigasjonslanterner må ha vaert godt synlig på lang avstand. Men uten nattsyn og blendet av egen dekksbelysning er det ikke forunderlig at tankskipet oppdaget KNM Helge Ingstad svaert sent. N orge er en rettsstat, og de ansvarlige skal derfor vurderes i lys av gjeldende regler, forskrifter og lover. Det er vanskelig å se at noen av forbedringsområdene for Sjøforsvarets del kan brukes som grunnlag i en eventuell siktelse. Ganske annerledes ser det ut for skipsledelsen på TS Sola ved at regel 20 (b) i Sjøveisreglene om lanternenes synlighet er brutt. Ved å unnlate å utføre adekvat trafikkovervåking, og heller ikke gi nødvendig sikkerhetsvarsel har vakthavende ved Sjøtrafikksentralen ikke utført sine pålagte tjenesteoppgaver. En siktelse mot de ansvarlige på TS Sola og Sjøtrafikksentralen er derfor mer naturlig enn mot skipsledelsen på KNM Helge Ingstad.