Frps exit i Kristiansand
At Frp trekker seg fra det borgerlige budsjettsamarbeidet, er ikke overraskende. Men like fullt en nedtur for de andre borgerlige partiene.
Over tid er det en uholdbar situasjon for Frp med et større parti til høyre for seg.
Frp er et presset parti, både nasjonalt og lokalt. I begge tilfeller er partiet preget av mange år i posisjon, vanskelige kompromisser og utydelig partiprofil.
Nasjonalt har Frp den fordelen at det har klart å forhindre etableringen av konkurrerende partier til høyre for seg. Det har ikke partiet klart i Kristiansand. Også derfor valgte Frp å tre ut av det borgerlige samarbeidet i vår, kort tid før valgperioden var over. Partiet kjente presset fra Demokratene, som i stort sett alle tradisjonelle Frp-saker kunne overby Stian Storbukås og Co. Valgresultatet ble en ytterligere bekreftelse på at Demokratene i stor grad har overtatt rollen som det fremste protestpartiet i Kristiansand.
Over tid er det en uholdbar situasjon for Frp i Sørlandets hovedstad med et større parti til høyre for seg. Ledelsen i lokalpartiet føler etter alt å dømme et sterkt behov for å gjenerobre velgere fra først og fremst Demokratene. Som et ledd i den strategien er det naturlig å se bruddet i budsjettforhandlingene med de andre borgerlige partiene.
Ikke uventet er
det kravet fra Frp om et tydelig kutt i eiendomsskatten som trekkes fram som den viktigste grunnen. Dette spørsmålet var en verkebyll også mens Frp var del av den styrende borgerlige blokken i forrige periode. Da følte Storbukås’ partigruppe på økende frustrasjon over lite gjennomslag i denne symbolsk viktige saken for Frp.
Samtidig er kravet
om betydelige kutt i eiendomsskatten umulig å imøtekomme hos de andre borgerlige partiene. De sliter, som de fleste andre partiene i bystyret, med å få endene til å møtes i et trangt budsjett. Da trengs hver krone til å dekke utgiftsposter som de enkelte partiene ønsker å prioritere.
Frps exit er
et nederlag for det borgerlige samarbeidet i Kristiansand. Flere av aktørene der har forsøkt å fremstille sentrum-venstre-koalisjonen som en uryddig gjeng som vil ha store problemer med å samarbeide om et helhetlig budsjett. Nå risikerer de selv å rammes av en liknende kritikk.